En julekalkun

Hålogaland Teater vekker melodramaet til liv i «Et Juleeventyr».

JULENS ÅND: Ebenezer Scrooge (Ketil Høegh) konfronteres med sin egen dødelighet, ensomhet og egoisme i «Et Juleeventyr». Foto: Ola Røe, Hålogaland Teater
JULENS ÅND: Ebenezer Scrooge (Ketil Høegh) konfronteres med sin egen dødelighet, ensomhet og egoisme i «Et Juleeventyr». Foto: Ola Røe, Hålogaland TeaterVis mer

TEATER: Til glede for nye lesere: Charles Dickens' juleeventyr er en av verdens mest gjenfortalte, reproduserte og nytolkede julefortellinger.

Det handler om grinebiteren og gjerrigknarken Scrooge (han som ga navn til Disneys omtrent like berømte gnier), rikmannen som julenatta får seg en vekker i drømme.

Tilbake til røttene Mens han sover besøkes han av julens ånder, som viser ham hva juleglede, menneskekjærlighet og kanskje til og med meningen med livet egentlig dreier seg om. Det er ikke å telle penger.

Hålogaland Teater, denne gang ved dramaturg og regissør Ivar Tindberg, går tilbake til røttene og presenterer melodramaet i all sin prakt.

Det spares ikke på store ord eller store følelser.

Samtidig er framstillingen gjort med en tydelig bevissthet om hvor velbrukt historien er, og den drømmeaktige, klisjéspekkede og ofte tegneserieaktige dramaturgien gir mer enn et streif av parodi.

Zombie-ralling Til tider blir «Et Juleeventyr» en julekalkun - som når Kristian Fr. Figenschow jr. kommer zombie-rallende, raslende med lenker og sminket som lik, når lyn og torden skaper stormfull aften utenfor vinduene, eller når hovedrolleinnehaveren selv - en nær ugjenkjennelig Ketil Høegh - bryter rævkrok og flyr som fuglen.

Maskedesigner Per Ragnar Karlsen har fått lov til å boltre seg, og sminke og parykker spiller en rolle som bør krediteres på lik linje med skuespillernes innsats.

Det samme kan sies om scenograf Gjermund Andresens scenelandskap, som på en og samme tid lykkes i å framstå som dickensk tidsriktig og 2010-moderne, og som danner den perfekte ramme rundt både melankoli-, anger-, håp- og fellesskapsscener, for ikke å glemme den mest unyanserte tegnefilmkomikken.

Varme øyeblikk Når juleeventyret er på sitt mest utagerende, er det fristende å rulle med øynene.

Men «Et Juleeventyr» har også kostelige, varme øyeblikk, ikke minst når de voksne legger fra seg ironi og sarkasme i samspill med barneskuespillerne som gjør sine roller helt uten ironisk distanse.

Maryon Eilertsens nåtidsånd - en lubben nisse i grønn snekkerbukse og den eneste voksenfigur med et underfundig kroppsspråk - utgjør også et herlig komisk innslag.