En kald vaskefille i fjeset

Hvorfor nekter den rødgrønne regjeringen å rekke ut en hånd til vanlige familier, vanlige folk og – ikke minst – den fremvoksende underklassen av tjenesteytende kvinner som i dag tvinges til å jobbe svart? Disse kvinnene går i dag glipp av trygderettigheter og pensjonspoeng. Med skattelette for tjenester i hjemmet kunne vi hjulpet flere mennesker i hverdagen, fått svart arbeid inn i lovlige former og vi kunne fått hevet statusen for de som utfører tjenester i hjemmet. Fordi forslaget kommer fra Høyre, synes det mest bekvemt for regjeringen å latterliggjøre forslaget. Ap og SVs holdning er lite solidarisk og en kald vaskefille i fjeset på de som trodde denne regjeringen ville hjelpe vanlige familier og svakerestilte på arbeidsmarkedet.

Høyres kvinneforum har foreslått å innføre en ordning med skattefradrag for tjenester i hjemmet, såkalt Hjemmeservice. Ordningen vil kunne benyttes av alle, unge, eldre, familier og enslige. Hovedtanken bak forslaget er å gjøre hverdagen enklere for folk, og samtidig å bidra til å redusere det store svarte arbeidsmarkedet.

Kvinnenes arbeid i hjemmet er flyttet ut. Mens det tidligere var kvinnene som selv passet barna og vasket huset, er det i dag mer og mer vanlig at dette arbeidet kjøpes fra andre. Men selv om kvinnene er utearbeidende er det fortsatt de som oftest tar hovedansvar for husarbeidet. Hverdagen som dobbeltarbeidende kan oppleves som ganske brutal. Noe som igjen fører til at mange kvinner går ned i redusert stilling. Dermed er det kvinnene igjen som taper – mindre lønn og mindre opptjening av pensjon.

Regjeringen satte ned en likelønnskommisjon for å løse likelønnsproblematikken mellom menn og kvinner. Dessverre for regjeringen maktet ikke kommisjonen å gå løs på de virkelig vanskelige utfordringene. De ligger nettopp i hjemmet.

I takt med den økende velferdsutviklingen benytter flere og flere vanlige familier vaskehjelp for å gi familien mer tid sammen. Å få tak i en hushjelp er ingen sak, på alt fra lyktestolper til avisartikler annonseres det for all mulig hjelp i hjemmet, men dessverre jobber mange av disse tilbyderne svart. Og det kan forstås, da skatter og avgifter fører til så høye priser at bare en liten del av befolkningen har råd til å kjøpe slike tjenester. I alt for liten grad ser vi at folk som tilbyr rengjøringstjenester eller omsorg av barn stifter egne foretak eller aksjeselskap for å arbeide hvitt. Isteden tar man imot penger svart, hvilket ikke gir staten én eneste skattekrone, eller selve vaskehjelpen én eneste krone i sikker pensjon. Slik skaper vi en underklasse blant de som tilbyr tjenester i hjemmet.

Det sentrale i forslaget fra Høyres kvinneforum er muligheten til å redusere det svarte arbeidsmarkedet. Holdningen til bruk av svart arbeid har endret seg. I dag er mørketallene store og raskt stigende. Naturlig nok er det vanskelig å få konkrete tall. I en undersøkelse foretatt i Finland, har rundt 400 000 husholdninger svart at de ønsker å bruke muligheten for hjelp i hjemmet med skattefradrag, og tallet på husholdninger som benytter seg av fradraget har de siste årene hatt en kraftig vekst. På ett eller annet tidspunkt må også den norske regjeringen ta innover seg denne samfunnsutviklingen. Holdningskampanjer er vel og bra, men dessverre tror jeg ikke det er nok. En «hvit rengjøringshjelp» tar opp mot 300 kr. timen. For de med lav og middels inntekt er det mye penger. Når så mange likevel får vasket gulvene flere ganger i måneden er det fordi de betaler dette svart. Og da ligger kostnadene under halvparten. Gjør vi det ikke selv, kjenner vi alle noen som gjør det. Men hvem rynker på nesen av det?

Innenfor omsorg og rengjøring er det i hovedsak kvinner som tilbyr sine tjenester. Vaskehjelp har av mange vært definert som et lavstatusyrke, men både i Finland og Sverige har yrket nå fått ny giv som følge av at flere har valgt å starte egen bedrift. Det har blitt en profesjonalisering av bransjen. Og det har blitt mange nye kvinnelige gründere som har etablert foretak. Antall foretak er firedoblet på kort tid etter at ordningen ble innført i Sverige. Og mange av disse er kvinner som nå tjener gode penger på dette, samtidig som de opptjener pensjon og får trygderettigheter på lik linje med andre «lovlige» arbeidstakere. Til nå er det godt over 30 000 mennesker som har søkt om å få skattefradrag for disse tjenestene. Mange kvinner har dermed skapt sin egen arbeidsplass som konsekvens av den nye skatteordningen.

Rent prinsipielt kan vi alle ønske et skattesystem med minst mulig unntak og fradrag. Men av og til må vi også skjele til realitetene ute i den virkelige verden og se om kartet stemmer med terrenget. Kostnadsargumentet bør ikke bli det avgjørende argumentet i denne debatten. Ved å forflytte mye av omsetningen fra det svarte til det hvite markedet vil ordningen gi et positivt netto skattebidrag til staten. I tillegg vil vi bedre vilkårene for hjemmeservicesektoren, stimulere til et større marked og dermed fremme nye foretak og tjenester.