En kamp for anstendighet

Kampen mot sosial dumping er avgjørende for å ivareta gode arbeidsforhold på norske arbeidsplasser i et stadig mer globalisert arbeidsliv, og for å hindre konkurransevridning i næringslivet. Den avdekker dessuten viktige skillelinjer i norsk politikk. Nå setter regjeringen ut i livet nye tiltak mot sosial dumping. Fredag fremmet vi forslag om å innføre solidaransvar, og om kort tid sender vi på høring et konkret forslag om regionale verneombud innenfor renhold og hotell/restaurant. Solidaransvar vil gjelde innen bransjer med allmenngjorte tariffavtaler, som byggebransjen og verftsindustrien, som omfatter i overkant av 150.000 arbeidstakere. Solidaransvar skal sikre at folk får lønna si. Ansatte som ikke får lønn av egen arbeidsgiver, skal altså kunne rette kravet oppover i kontraktskjeden. Det betyr at en hovedleverandør kan få ansvar hvis de underleverandørene han engasjerer, ikke betaler arbeiderne sine det de har krav på. Med de regionale verneombudene utvider vi innsatsen mot sosial dumping til nye bransjer. Det er viktig. Regionale verneombud vil ha sine mest sentrale oppgaver knyttet til arbeidstakernes arbeidsmiljø. I de useriøse virksomhetene er det gjerne slik at det er dårlige forhold på alle områder. Både renhold og hotell og restaurant er sektorer som tradisjonelt har vært utsatt for mange useriøse aktører. Vi vil også snarest mulig innføre krav til arbeidstillatelser for sjøfolk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er viktige skritt i regjeringens innsats mot sosial dumping. Gjennom EØS-avtalen ble Norge i 2005 en del av et felles europeisk arbeidsmarked. Det gjorde mange urolige. Men spådommer om at billig utenlandsk arbeidskraft ville flomme inn over landet, og utkonkurrere norsk arbeidskraft, har ikke slått til. Det skyldes to forhold: et stramt arbeidsmarked og en kraftig innsats fra myndighetenes side for å bekjempe sosial dumping. Innsatsen har gitt resultater. Både Arbeidstilsynet og bransjene selv rapporterer om bedring. Men vi er ikke i mål. Fortsatt får vi nye eksempler på at utenlandsk arbeidskraft blir utnyttet. Kjernen i den norske modellen er at vi er en del av det samme fellesskapet. Byggeplasser skal være like sikre, enten det er polske eller norske snekkere som jobber der. Lønna skal være den samme for nordmenn og utlendinger. Pendlere skal ha forsvarlige boforhold, også når hjembyen ligger i et annet land. Et særtrekk ved flere av de sakene Arbeidstilsynet avdekker, er at useriøse firmaer opererer i bunnen av lange kontraktskjeder. En oppdragsgiver setter gjerne bort deler av jobben til en underleverandør. Denne setter så bort oppdrag til en ny underleverandør, som igjen setter ut oppdrag. Fortjenesten ligger i at underleverandøren gjør jobben for en lavere pris enn det oppdragsgiver får betalt av firmaet som står over i kjeden.

Slike kontraktskjeder er en særskilt utfordring hvor vi til nå ikke har hatt tilstrekkelige virkemidler. Solidaransvar vil bidra til å luke ut de useriøse bedriftene. Oppdragsgivere vil ikke velge en underleverandør der de risikerer lønnskrav fra de ansatte. Underleverandører vil ikke risikere svartelisting. Dermed vil solidaransvar virke preventivt for begge parter, og bidra til sunnere og mer rettferdig konkurranse. Noen har påpekt at solidaransvar kan gjøre det mindre attraktivt å sette ut arbeid, og føre til at bedriftene heller ansetter flere folk. Det er i så fall en bieffekt regjeringen ikke er imot. Fra tid til annen blir det hevdet at de politiske skillene mellom partiene er uklare. Det gjelder ikke på dette viktige området. Fremskrittspartiet har gjennom hele stortingsperioden konsekvent gått imot regjeringens tiltak, også solidaransvar og regionale verneombud. Fremskrittspartiet mener det er feil å gi bedriftene økt ansvar og fagforeningene større handlingsrom. Innsatsen mot sosial dumping skal overlates til Arbeidstilsynet. Regjeringen er enig i at Arbeidstilsynet spiller en nøkkelrolle. Derfor har vi styrket tilsynet med totalt 34 millioner kroner. Fremskrittspartiet foreslo i årets statsbudsjett å redusere tilsynets midler med hele 50 millioner kroner. Partiet sier at Arbeidstilsynet skal overlates alt ansvar, samtidig som de kutter tilsynets budsjetter. I praksis spiller Fremskrittspartiet på lag med de useriøse aktørene i norsk næringsliv.

Norge kjennetegnes av god økonomisk vekst, høy sysselsetting, gode velferdsordninger og relativt små økonomiske forskjeller. De gode resultatene er oppnådd med en sterk offentlig sektor i kombinasjon med sterke organisasjoner, stikk i strid med klassisk økonomisk teori der både staten og fagforeninger blir framstilt som en trussel mot næringslivet. Virkeligheten har vist at sterke organisasjoner er ansvarlige organisasjoner med evne til å ivareta fellesskapets interesser og vilje til å finne løsninger. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet bygger på gjensidig tillit. For arbeidstakerne handler det om å vise ansvarlighet. Arbeidsgiversidens viktigste kapital er anstendighet. Derfor er det av avgjørende betydning for hele vårt arbeidsliv at useriøse virksomheter ikke får sette næringslivets anstendighet på spill. Vi startet kampen mot sosial dumping i oppgangstider, og vi forsterker innsatsen i nedgangstider. Useriøse virksomheter bidrar ikke til å redde oss ut av krisen, tvert imot undergraver de sentrale verdier i vårt samfunn.