GULSPURV: En gyllen venn som lyser opp i landskapet. Foto: Wikipedia
GULSPURV: En gyllen venn som lyser opp i landskapet. Foto: WikipediaVis mer

En kanarifugl i fugleneket

Et dikt til vinterens vakreste fugl.

Meninger

Der er den igjen, i fugleneket som har hengt der siden før jul. Nå dingler det i det lilla adventsbåndet. Det er utrolig hva den får vridd ut av de slitte halmstråene. På julekortene sitter dompaper i neket, gjerne flere sammen. Det har jeg aldri sett. Derimot kråker og skjærer; de har stadig vekk overfalt den vinterlige julegaven til våre fjærkledte venner og holdt småfuglene på avstand.

Men så snart disse rovfuglene er borte, kommer den vippende. Den ser ut som en flyktet kanarifugl. Gul og svart, som støpt i gull når sola kaster en lav stråle innover landskapet. «Hva heter den?» spør jentene. Vi slår opp i fugleboka. Her er den, sier jeg. Gulspurven. Emberiza citrinella. «Åhhh,» sier åtteåringen. «Så fin den er.» «Kan ikke bli finere,» sier jeg. «Jeg synes den er litt rar,» sier hun på sju. Hun banker på ruta, og fuglen forsvinner.

Men snart er den tilbake. Alltid alene. Fugleforfatteren Sophus Aars sammenligner den med gråspurven, som «er mer pågående, unner ikke gjerne andre noget». Han liker bedre fetteren: «Den gule er mere tilbakeholden, stillferdig, i det hele mere tiltalende. Har den først slått seg ned på en gård, kommer den tilbake år etter år.» Aars forteller om en «tåpelig overtro». I Skottland tror man at gulspurven hver morgen i mai drikker en dråpe av djevelens blod og at den er hoggormens tjener. Så de ødelegger reirene.

«Er det den som kan telle til ti?» spør åtteåringen. «Ikke ti, men sju, sånn: En-to-tre-fir-fem-seks-syyyyyyv», plystrer jeg. «Kan vi få den? Og ha den inne?» Nesten som om den har lyttet, flyr den igjen, først i en bue, så i en til, opp i toppen av et tre. Enda så vakker den er, er den litt neglisjert. Den ene fugleboka etter den andre har ikke ha kapitler om gulspurven. Og den er ikke tilegnet noe dikt i boka «Fuglesangerne - Dikt om Småfuglene». 14 dikt om gråspurven, av våre fremste poeter. Men ingen om gulspurven. Den skal få et av meg, her er en gulspurv-haiku:

Et nek på gjerdet

Ikke skyt på gullfuglen

Våren nærmer seg

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.