KOMMENTARER

En keiser i slåbrok

Venstresida har sluttet å produsere spenstige tanker og dyptgående reformforslag. Det er et sakte selvmord.

TIDLIGERE HEGEMONI:  Terje Rød-Larsen og Gudmund Hernes møttes og snakket om da de grunnla FAFO. Bildet er fra 2007 da Fafo fylte 25 år og feiret med to dagers 25 års jubileumskonferanse.

Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
TIDLIGERE HEGEMONI: Terje Rød-Larsen og Gudmund Hernes møttes og snakket om da de grunnla FAFO. Bildet er fra 2007 da Fafo fylte 25 år og feiret med to dagers 25 års jubileumskonferanse. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

EN GANG HADDE DEN politiske venstresida lite med penger, men mange ideer. Nå er det nok av penger, men få ideer. Derfor er en ny tankesmie under etablering. Navnet blir Agenda, og den finansieres i hovedsak med midler fra LO, Fagforbundet og den samfunnsbevisste milliardæren Trond Mohn. Venstresida har sett hvordan Civita og Kristin Clemet har flyttet tyngdepunktet i den offentlige debatten tydelig til høyre. Nå skal det etableres en offensiv motkraft. Det er ingen selvfølge at Agenda lykkes. Når det gjelder ideer og politisk nyskapning er venstresida på felgen.

PÅ 60- OG 70-TALLET hadde venstresida et trygt hegemoni i den politiske debatten. Venstrevridde akademikere og det politiske apparatet leverte en jevn strøm av nye ideer og reformer. Det var ingen tvil om hvem som var hersker over debattens premisser. Nå er denne potentaten nokså tynnkledd. Keiseren er kanskje ikke naken, men han sitter i slåbrok og fryser. Hvordan kunne det skje?

SOM ALL ANNEN virkelighet er også denne historien kompleks. Til et visst punkt er venstresida offer for sin egen suksess. Som historikeren Francis Sejersted har sagt det: «Velferdsstaten svekket den kollektive bevisstheten som hadde skapt den ... Da målet var nådd, var framtida tapt». Selv Konrad Nordahl (LO-leder 1939- 1965) så skriften på veggen. Arbeiderbevegelsen hadde løftet massen, nå ville den gå videre som individer. 68-opprøret bekreftet dette, men fra et venstreperspektiv. Personlig frihet og kamp mot autoriteter (også de sosialdemokratiske) var sentrale elementer. Det ga støtet til ideer om seksuell frigjøring, feminisme, økologisk forståelse og antiimperialistisk bevissthet. Det boblet i kjelene, og selv enkeltpersoner kunne prege et helt partis politikk. Da professorstrategen Rune Slagstad holdt foredraget «Sosialisme på norsk» på SVs landsmøte i 1979, beveget det partiet i grønn retning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer