En kilde til konflikt

Viktig og vektig om vann. Og om menneskehetens framtid. TV: Terje Tvedt kan vann. De siste åra er professoren kanskje mest kjent for sin kamp mot det norske «godhetsregimet» og «det sørpolitiske system» som norsk bistand er en del av. Han langer ut mot bistandsetablissementet ved hjelp av akademiske begreper og hjemmelagde uttrykk og har det med å snakke over hodet på alle som ikke har terminologien innabords.

Men så har vi den andre Terje Tvedt, vannmannen. Han har holdt på med vann i flere tiår og forsket og skrevet om vannets verdenshistorie, blant annet trebindsverket «A History of Water». Og ikke minst laget han for ti år sida TV-serien «En reise i vannets historie», som ble vist i over 100 land.

Bråk om vann

Denne gangen har han reist inn i framtida. Det vil si, han reiser i nåtid, men serverer prognoser underveis. Og det har blitt mye farting – hele 25 land skal han innom i løpet av de tre timelange programmene. Det første handler om «vannets herskere» og de mange konfliktene som vil oppstå når den globale vannmangelen øker. Tvedt og teamet bak den påkostede produksjonen er innom land som Sør-Afrika, Egypt, India og Tibet og møter vannministere i de fleste av dem. I landene han tar for seg, øker folketallet dramatisk og vi skjønner raskt at verden i 2050 vil være dramatisk annerledes fra hva den er i dag – mer folk, mindre vann, mer bråk.

Hydrologisk anarki

Tvedt spår at vannrike stater i framtida vil kunne få despotisk makt over andre stater, med mindre de er svake og blir «gisler av sin egen vannrikdom». I Afrika bygger både Sudan og Etiopia enorme dammer med kinesisk hjelp for å nyttiggjøre seg Nilen, den mektige elva som er Egypts livskilde. Tvedt får fint fram det kaoset som hersker langs Nilen, et «alarmerende hydrologisk anarki» som vil ble stadig mer intenst.

Like nervepirrende kan situasjonen bli i Asia, der Kina vurderer å bruke mer av vannet fra Brahmaputra, noe som vil bli katastrofalt for India, Pakistan, Nepal og Bangladesh.

Kina vil aldri gi slipp på Tibet, påstår Tvedt, og grunnen er vannet.

Passelig pedagogisk

Programmet er også innom Spania, der det ventes at en tredel av landet vil forvandles til ørken innen 2050. Spanjolene bruker opp grunnvannet på jordbruk og turistindustri, blant annet gjennom halvannen million ulovlige brønner.

Tvedt avlegger også Norge en visitt og snakker med noen bønder som demmer opp små søte fosser i naturskjønn betong for å spe på inntekta.

Hele veien kommenterer Tvedt pedagogisk og lite påtrengende – han har valgt å være til stede som stemme og i minimal grad i form av pratende friskus som spretter fra kontinent til kontinent. Et riktig valg.