Terningkast to: Dean Iraelites «Power Rangers» kombinerer de minst beundringsverdige elementene fra tv-serien med de mest problematiske aspektene ved den moderne superheltblockbusteren.Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Power Rangers»

En kjærlighetserklæring til elendig skuespill, ubehjelpelig actionkoreografi og slåsskamper i steinbrudd

På tross av en prislapp på en snau milliard ser «Power Rangers»-filmen ut som bakgrunns-tv.


FILM: «Suspension of disbelief» – det å kunne leve seg inn i fortellinger og forestillinger som strider i mot all fornuft og all menneskelig erfaring – har vært det styrende prinsipp bak Hollywoods produksjon av storbudsjettsfilmer i mange tiår. I dag er denne tankegangen såpass dominerende at disse filmene i praksis har kuttet alle bånd til virkeligheten – reelle såvel som metaforiske – og dermed har vi endt opp i en situasjon hvor filmer basert på plastleker og superhelttegneserier beleirer både de globale inntjeningslistene og den offentlige filmsamtalen.

Power Rangers

2 1 6

Science fiction

Regi:

Dean Israelite

Skuespillere:

Elizabeth Banks, Naomi Scott, RJ Cyler, Bryan Cranston m.fl.

Premieredato:

24. mars 2017

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

Power Rangers

«Kjære, jeg morfet zorden»
Se alle anmeldelser

Ubehjelpelig
I takt med at superhelten har blitt den nye normen handler suspension of disbelief imidlertid mindre om å overbevise publikum om at mennesker kan fly og skyte laserstråler ut av øynene enn om at den seneste hundremillionerdollarsfilmen basert på en glorete tenåringsfranchise potensielt kan være en god film – selv om erfaringen tilsier det stikk motsatte. Og det er her Dean Israelites «Power Rangers» kommer inn, ettersom enkelte av oss – sannsynligvis på grunn av Joseph Kahns uautoriserte fanfilm fra noen år tilbake – innbilte oss at dette kunne bli et konstruktivt møte mellom et Hollywood-budsjett og den japanske tokusatsu-tradisjonen den amerikanske tv-serien bygger på.

Men dengang ei. Israelite har laget en hyllest til tv-seriens minst beundringsverdige kvaliteter – den ubehjelpelige actionkoreografien, det elendige skuespillet, besettelsen med å slåss i steinbrudd – som på tross av en prislapp på over 100 millioner dollar ser ut som noe som er ment å flimre over skjermen på en norsk kabel-tv-kanal lørdag formiddag. Det er faktisk genuint imponerende å gjøre en slåsskamp mellom en utenomjordisk englemonster av gull og en gigantisk robot satt sammen av mekaniske dinosaurer såpass kjedelig og uengasjerende som det Israelite her har fått til.

Smal
Siden dette er første filmen i en tenkt serie på fem til sju filmer, begrenser plottet seg til å fortelle tittelfigurenes opprinnelseshistorie, og dersom de siste 17 årene har lært oss noen ting som helst er det at opprinnelseshistorier aldri blir interessante filmer. Likevel insisterer Israelite og hans fem(!) manusforfattere på å slepe publikum innom alle de faste postene: hovedpersonene får superkrefter – de kan ikke tro det – de sliter med personlige problemer – de finner løsningen i vennskap og åpenhet – tjue minutter med datagrafikk – slutt.

I den grad det er noe interessant ved denne filmen i det hele tatt, er det at den i likhet med de rebootede «Turtles»-filmene retter seg spesifikt inn mot et ungdomspublikum. Og selv om X-Men-møter-CW-high-school-drama-tonen muligens vil treffe det populærkulturelle g-punktet til unge menn og kvinner som befinner seg i de riktige tre kvarterene av tenårene, vil den være vanskelig å svelge for de fleste andre.

Billig
For å forstå hvordan blockbustere med et budsjett på et tresifret antall millioner dollar kan ende opp med å se ut som den typen kanadisk lavbudsjetts-sci-fi man finner hvis man går seg vill i Netflix’ mest bortgjemte avkroker, er det viktig å huske at denne typen film bare er pengeinnsamlingsdelen av en mediekampanje som har vart i flere år.

Vi er vant til å tenke på film som selve hovedretten, men når man ser produksjoner som «Power Rangers» blir det åpenbart at filmen ikke engang er en del av måltidet. Snarere har den samme funksjon som det noen ganger hyggelige, noen ganger anstrengte øyeblikket da servitøren rekker deg kortleseren, setter øynene i deg, og innstendig ber deg om å oppgi totalbeløpet før du taster inn koden din.