BESTSELGER: Den islandske forfatteren Bergsteinn Birgisson (41) er blitt en bestselger på Island med sin tredje roman, «Svar på brev fra Helga». Nå er boka kommet på norsk. Foto: Fredrik Wandrup
BESTSELGER: Den islandske forfatteren Bergsteinn Birgisson (41) er blitt en bestselger på Island med sin tredje roman, «Svar på brev fra Helga». Nå er boka kommet på norsk. Foto: Fredrik WandrupVis mer

En kjærlighetssyk 90-åring tar islendingene med storm

Plutselig vil alle lese om sauebonden til Bergsveinn Birgisson.

- Langt mer erotisk enn «Fifty Shades», skriver vår anmelder om «Svar på brev fra Helga».

STAVANGER (Dagbladet:)Bøker om bondelivet har en lang tradisjon på Island, ikke minst etter den store dikteren Halldór Laxness. Men Bergsvein Birgisson (41) har ikke ønsket å gå inn i den sjangeren. I hvert fall har han villet gjøre den annerledes.

Hovedpersonen i romanen «Svar på brev fra Helga», som ble lansert under årets Kapittel-festival, er en 90 år gammel bonde som tenker tilbake på livet sitt, ikke minst på den skjønne Helga, som han aldri fikk.

- Ofte har bonden i islandsk litteratur vært sett av en borgerlig forfatter med hatt og pipe, på avstand. Mitt prosjekt er å være bonden. Jeg skildrer ham fra hans eget ståsted. Det jeg har skrevet, er en eksistensiell kjærlighetshistorie.

- Uansett er det en fortelling som har grepet islandske lesere?

- Det morsomme er at jeg hadde skrevet romanen allerede i 2007. Men jeg drømte ikke om å utgi den den gangen. Akkurat da rammet pengekulturen for fullt. Alt var lov. All snakk om de gamle islandske verdiene, om saueskinnssko og jordbruk, ble betraktet som gammeldags og sidrumpa. Tida var overhodet ikke inne for ei bok som «Svar på brev frå Helga».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men klimaet har endret seg?

- Forandringene har vært voldsomme. Den gangen var det en masseflukt fra landsbygda inn til Reykjavík. Bondegårdene ble kjøpt opp av rikinger. Men så kom krisen, og alt raknet. Nå er vi kommet et skritt videre. Endelig kan vi legge denne ydmykelsen bak oss. Kanskje denne boka blir sett på som et opprør mot pengekulturen. Som et motsvar.

- Og hvordan lyder svaret?

- Etter krakket ble alt lagt øde. Det var ikke lett å skape nye verdier. Men nå spør folk: Hadde vi ikke en gammel kultur, før alt dette? Plutselig driver alle med en eller annen form for håndverk. Min bok viser respekt for den gamle, forsvinnende bondekulturen. Hvis vi vender ryggen til den, har vi ingenting igjen. Den er ikke noe å skamme seg over lenger. Det fins jazzmusikere som lager plater med sauer som tema.

- Var du forberedt på at boka skulle bli en suksess?

- Overhodet ikke. Hvordan skulle man tro at en roman om en traust bonde skulle bli revet bort? Et medlem av den siste landnåmsgenerasjonen, disse folkene som bygde husene sine selv? Boka er blitt teater, et stykke som har gått siden april. Det skrives filmmanus.

- Gir denne suksessen grunn til håp - for islendingene?

- Jeg skammer meg ikke for å si at jeg er en kulturpessimist. Jeg ser ingen store framskritt. Landet lider under et eksistensielt tap. Men min hovedpersons forsøk på å finne mening i de valgene han har gjort, kan kanskje skape en viss gjenkjennelse. Hans forsøk på å lette seg for en byrde før han legger ut på siste reis. Mine beste lesere finner jeg blant bønder på gårdene i Vestfjorden. De er ikke lærde, men intelligente og reflekterte. De kan sagaene. Det er nok de som kjenner seg best igjen.