En kjeltringøkonomi

Alle norske flyselskap bruker leverandører fra skatteparadis. SAS har valgt å avslutte de mest kontroversielle avtalene og har dermed vist mer handlekraft enn staten. Finansminister Kristin Halvorsen har erklært krig mot skatteparadis mens Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen har så langt vært stille i saken, men nå er det på tide begge redegjør for hva i all verden norske selskap og norsk økonomi har å gjøre i internasjonal kjeltringøkonomi.

SAS leaser 13 av sine fly fra et selskap fra Cayman Islands. Sture Stølen i SAS synes selv det er «litt spesielt» med den negative oppmerksomheten dette har medført, siden dette er helt vanlig i internasjonal flyfinansiering. Kampen mot skatteparadiser er viktig både nasjonalt og globalt. Hvert år forsvinner 500 milliarder dollar ut fra utviklingsland, ifølge beregninger gjort i 2004. Dette er penger som forsvinner på grunn av korrupsjon, handel internt i selskaper til kunstige priser og skattekonkurranse mellom fattige land desperate kamp etter utenlandske investeringer. Alt dette gjøres mulig takket være de rundt 70 skatteparadisene verden over. Også vår egen statskasse lider under tapte skatteinntekter, men for fattige land er denne skattekrigen en av de viktigste kampene de kjemper. Skatteflukten ut av utviklingsland er ti ganger så stor som den totale bistanden.

Regjeringen skal ha honnør for å ha inntatt en aktiv rolle internasjonalt, og å ha bidratt til å løfte skatteparadisproblemet høyt opp på agendaen i internasjonale fora. Nå er tiden inne for å følge opp med en mer aktiv politikk i forhold til våre egne statlig eide selskaper – nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen må få mer åpenhet i norske selskaper. Ingen har så langt gjort undersøkelser på i hvilket omfang norske selskaper er involvert, men SAS-saken viser med all tydelighet at dette ikke er et marginalt problem. Informasjon om hvor fly er registrert ligger offentlig tilgjengelig, men dette er dessverre ikke tilfelle for alle selskap. Det bør være et minstekrav at norske selskap må legge ut full selskapsstruktur, informasjon om eiere og hvor mye de skatter til forskjellige land.

Norsk økonomi er involvert i skatteparadis på flere måter enn dette, og det vekker stadig mer forargelse hos folk flest. Når hovedstadens ordfører ble avslørt for å ha benyttet seg av et skatteparadis, ropte opinionen umiddelbart, unisont og med overraskende styrke, at dette ikke er akseptabelt. Skatteunndragelsen er kommet inn stuedøra, og vi liker det ikke. Det var nok til å få en populær ordfører til å gå. Men heller enn å rette pekefingeren mot enkeltmenneskets moralske og juridiske plikt til å betale sin skatt, må regjeringen løfte blikket mot den skatteunndragelsen vi med våre selskaper støtter opp om, og som våre egne skatte- og oljepenger er med på å finansiere. Uten dette fokuset på å rydde opp her hjemme vil debatten raskt svinne hen, og norske selskap vil i likhet med Stølen i SAS, fremdeles ikke skjønne hvorfor det er galt å operere gjennom skatteparadis.

Politikere i Tromsø førte i sommer an i å ta dette perspektivet på alvor. De ønsker å kunne velge å ikke gi kommunale kontrakter til selskaper med tilknytninger til skatteparadis. Regjeringen bør også sortere ut slike selskaper ved nasjonalt inngåtte kontrakter. I tillegg må regjeringen føre en hardere linje ovenfor norske selskap og norske investeringer. Tre viktige tiltak ministrene Kristin Halvorsen og Dag Terje Andersen bør gjennomføre er følgende:

Selskaper staten helt eller delvis eier må ut av skatteparadisene. Vi er ikke imot å ha produksjon i skatteparadis, men da må omstendighetene rundt driften være åpne, det skal tydelig kunne vises at selskapet ikke bruker plasseringen i skatteparadis for å unndra skatt. Bevisbyrden må ikke ligge på tilsynsmyndighetene, det må være i alles interesse at selskapene gjennom bindende regler offentliggjør selskapsstrukturen og regnskapsopplysningene. Yara er et eksempel på et statseid selskap som holder denne informasjonen hemmelig.

Statens Pensjonsfond – Utland må trekke investeringene fra selskaper registrert i skatteparadiser. Dette er et av verdens aller største fond, og tilhører oss alle, men fondet har investert 13 milliarder kroner i selskap registrert i skatteparadis. Dette er med på å anerkjenne slike selskap og bidrar til å undergrave kampen mot skatteunndragelse, korrupsjon og hvitvasking nasjonalt og internasjonalt.

Ingen offentlige kontrakter må gis til selskap som opererer gjennom skatteparadis. Regjeringen må legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan si nei til slike selskap. Det må være full innsikt i selskapsstrukturer der stat og kommune har investert, denne informasjonen må også gjøres enkelt tilgjengelig for offentligheten.

Gevinstene av dette vil være enorme, ikke bare for sårbare økonomier i utviklingsland. Norsk næringsliv vil tjene på å støtte opp om disse tiltakene. Åpenhet er faktisk en forutsetning for et velfungerende marked. Det vil også bli mulig å synliggjøre hvor mye som forsvinner ut av den norske økonomien i form av skatteunndragelser. Når selskap har mulighet for å etablere innfløkte selskapsstrukturer for å slippe skatt, bidrar dette til å flytte skattebyrden over på vanlige folk. Det vil si mer skatt på vanlig folks inntekt for å dekke opp for samfunnets tapte skatteinntekter.

Våre selskap, vår oljeformue og våre skattepenger har umerkelig blitt mer og mer vevd inn i en internasjonal kjeltringøkonomi. Hver gang pengene passerer gjennom et av klodens over 70 skatteparadis, blir sporene etter dem raskt visket bort. Finansminister Kristin Halvorsen erklærte krig mot skatteparadis tidligere i år og anerkjente dermed at skatteparadis ikke har en legitim plass i den globale økonomien. Likevel er Halvorsen ansvarlig for at 13 milliarder norske kroner er investert i selskaper registrert i skatteparadiser. Vi krever at Kristin Halvorsen og Dag Terje Andersen nå starter arbeidet med å feie for egen dør.