HIMMELHØY FALLHØYDE: De uferdige boligene i skyskraperne «InTempo», de høyeste boligblokkene i EU, rager 200 meter over bakken i Benidorm i Spania. De står som et ikon over overdrivelsene i den spanske boligbobla som har spredt ruin og elendighet over hele landet. Tårnene ble bygd i 47 etasjer, men man hadde bare planlagt heisene for 20 etasjer. Utbyggerselskapet gikk konk med et smell. Foto: REUTERS/Heino Kalis
HIMMELHØY FALLHØYDE: De uferdige boligene i skyskraperne «InTempo», de høyeste boligblokkene i EU, rager 200 meter over bakken i Benidorm i Spania. De står som et ikon over overdrivelsene i den spanske boligbobla som har spredt ruin og elendighet over hele landet. Tårnene ble bygd i 47 etasjer, men man hadde bare planlagt heisene for 20 etasjer. Utbyggerselskapet gikk konk med et smell. Foto: REUTERS/Heino KalisVis mer

En kjempetopp for boligbobla i Spania

Boligbobla i Spania har nådd nye høyder, til sånn omtrent 200 meter over bakken i to tvillingtårn i Benidorm, som er de høyeste skyskraperne i EU.

Kommentar

I badebyen Benidorm, et slags Sodoma og Gomorra for pakketuristene på østkysten av Spania, skulle et selskap ved navn Olga Urbana bygge en skyskraper - ja, egentlig to - som virkelig skulle sette et nytt preg på horisonten. Dette er de to høyeste boligblokkene i hele EU, med en slags kjegleformet «diamant» som forener de to søylene i toppen.

Det elefantsjuke byggverket fikk navnet «InTempo» (ikke engang et spansk navn) og skulle inneholde 269 boliger i 47 etasjer, pluss tre kjelleretasjer og fem tekniske etasjer. Sånt gir veldig mye utsikt, og sant nok preger det bybildet. Tårnene rager to hundre meter over bakken, nesten dobbelt så høyt som Postgirobygget og Hotell Plaza i Oslo. Om det er vakkert, er noe helt annet. Benidorm har ingen regler for hvor høyt man kan bygge.

De ble nesten ferdige. I alle fall fikk noen folk fra kommunestyret i Benidorm tatt et bilde av seg på toppen i mai 2012. Bildet hadde to budskap. Det var et før og etter for spansk arkitektur. Og Benidorm skulle vise Spania veien ut av boligbobla og den økonomiske krisa.

Men i desember samme år måtte SAREB, Selskapet for Styring av Aktiva fra Restrukturering av Bankvesenet, overta det økonomiske ansvaret for Olga Urbana. Selskapet er et et bortforklarende navn for en slags «søppelbank» som har overtatt alle slags ubetalelige banklån under denne krisa. På folkemunne kalles det «Dårligbanken».

Olga Urbana har 121,9 millioner euro, om lag 1,05 milliarder norske kroner, i gjeld, skriver avisa El País. I tillegg kommer ubetalte regninger, som fører til konkurs hos de selskapene som har utført oppdrag for Olga Urbana. Da ender det med om lag 140 millioner euro, drøyt 1,2 milliarder kroner, som mangler. På de elleve bankkontiene til Olga Urbana finnes ikke en eneste euro, skriver El País.

Bare 10 prosent av arbeidene gjenstår før det faraoniske byggverket er ferdig, ifølge SAREB, som sitter med 88,6 prosent av gjelda, 108 millioner euro. Fra før av var omtrent halvparten av gjelda avskrevet. SAREB har ikke klart å selge gjeldspapirene.

Den opprinnelige hovedeieren i Olga Urbana, José Ignacio de la Serna, døde i februar. De personene og selskapene som kjøpte enda uferdige leiligheter i dette, bokstavelig talt, luftige slottet må se høyt etter sine innskudd. Og Benidorm har fått et, i hvert fall foreløpig, nokså ubrukelig landemerke.

Nå er det er opp til skifteretten i Benidorm, og kanskje i fylkeshovedstaden Alicante, å avgjøre hva som skal skje med denne toppen av arkitektonisk hovmod i Den Europeiske Unionen.

Benidorm og Alicante ligger, som kjent, i landsdelen Valencia, som under mange års politisk styre av Folkepartiet (PP), som også styrer Spania under statsminister Mariano Rajoy, har vist seg som «alle korrupsjonsskandalers vogge» i kjølvannet av den europeiske finanskrisa.

Ei grein av det som etterforskerne døpte «Operación Gürtel», fra det tyske ordet for «belte», og som begynte i landsdelens regjering, med sete i hovedstaden Valencia, endte opp i regjeringspartiets hovedkontor i Madrid. Der hadde en mangeårig kasserer i PP drevet dobbel bokføring med ulovlige bidrag til partiets valgkamp og ulovlige lønnspålegg til partiets statsråder. De svarte pengene kom blant annet fra bygningsindustrien, som svømte i penger før den spanske boligbobla sprakk.

Rettens kvern maler ennå på påtalemaktas hårreisende avsløringer. Dette har undergravd tilliten til statsminister Rajoy, og hele den gamle politiske eliten. Det nye politiske partiet Podemos - på norsk «Vi Kan» - truer det gamle politiske regimet, som bygde på de to partiene Folkepartiet (PP) og Sosialistpartiet (PSOE), samt de nasjonalistiske partiene i landsdelene Baskerland og Catalonia.

Dette har også rammet Kongehuset. Prinsesse Cristina har måttet frasi seg sin arverett til krona og er ikke lenger en del av Kongehuset. Hun og ektemannen, Iñaki Urdangarin, skal, sammen med femten andre, sette seg på tiltalebenken i en rett i Palma de Mallorca seinere i år, tiltalt for svindel mot Staten.

Hittil har 138 personer og selskaper meldt inn krav til bobestyreren for «InTempo», Antonia Magdalena. Hun har fra før av erfaring med den største konkursen i Spanias historie, da boligutbyggeren Martinsa Fadesa - siste del av navnet er bare ufrivillig morsomt - gikk over ende i 2008, mens krisa var på sitt verste, med rundt 7 milliarder euro i gjeld. Nå skal hun fordele smulene til alle kreditorene som løper for «å redde det som reddes kan».

Skyskraperne med diamanten mellom seg i to hundre meters høyde er allerede et ikon på overdrivelsene i «gullalderen» før krisa som nå fillerister Spania. Underveis i arbeidet med å reise byggverket har det vært streiker mot manglende utbetaling av lønn, innbetalinger av innskudd mens selskapet ikke betalte sine regninger, anklager om bestikkelser til offentlig ansatte og folkevalgte, mangel på heiser til arbeiderne, som måtte bruke trappene helt til de hadde bygd 23 etasjer, arkitekter som hadde glemt å tegne inn plass til motorene som skulle drive heisene i skyskraperen og bygningsingeniører som ikke vågde å godkjenne at reisverket kunne tåle så stor høyde. 47. etasje var ikke tegnet før 46. etasje var bygd. Om man glemte det eller med vilje ikke bygde balkonger til leilighetene er uklart, men dette er blant de ytterst få høyhus i byen uten balkonger. Underveis har også en sparebank som lånte ut sine penger, gått dukken.

Selskapet Olga Urbana startet med en kapital på 3 100 euro, litt under 27 000 kroner etter dagens verdi. De minste leilighetene i «InTempo» med ett soverom skulle selges for drøyt 3 millioner kroner, og så steg prisen med størrelsen og oppover mot himmelen. Det skulle ha blitt kjempemoro med lånte penger - om det bare hadde gått.

- Det var som om en onkel med baskerlue skulle bygge en skyskraper, uttalte en ikke navngitt deltaker i prosjektet til El País for litt tid tilbake.

José Ignacio de la Serna var basker. Nå er baskerne i Spania kjent for å være både nøysomme og flinke med penger. Men baskerlue brukes mest av bønder, og de bygger sjelden skyskrapere.

Benidorm, av og til kalt «Beniyork» og «Lille Manhattan», har en besettelse for å bygge høyt. Byens folketall på om lag 75 000 fastboende øker til en halv million i sommerferien. Men nå ser byen ut til å pådratt seg en hjernerystelse etter å ha stanget mot himmelen.