En klar skillelinje

INGE LØNNING er 25.4. såre fornøyd med at Norge bidrar solid økonomisk til FN og Sudan, og ellers konsentrerer seg om å være med i Nato- og EU-operasjoner. Men den største mangelen i Norges internasjonale innsats i dag er at vi bare stiller snaue 25 av FN,s nåværende 75 000 tropper, mot over 1500 for få år siden.

Dette er et stort feilgrep av fem grunner:

1. Vi kan ikke forvente at andre land bidrar på skikkelig vis, hvis vi ikke selv gjør det.

2. Vi må gjenskape Norges kapasitet og evne til å være med i fredsbyggende operasjoner, ikke bare i skarpe britiske og amerikanske aksjoner.

3. Det er ikke nok å gi solide økonomiske bidrag til FN. Vi må også stille opp for å skape fred og sikkerhet når det trengs for å få hjelpen fram, jf. Darfur der 300 000 er døde.

4. FN-styrkenes posisjon i verdenssamfunnet svekkes hvis de vestlige land i stor grad uteblir, og konsentrerer seg om å bygge opp sine egne avanserte innsatsstyrker.

5. Mange steder er det bare FN som kan gjøre jobben. Det er ikke aktuelt å bruke Nato- eller EU-tropper i alle deler av verden og i alle typer aksjoner. Derfor er det ikke nok om Norge bare stiller opp for vestlige allianser, og nesten nuller ut antallet norske FN-tropper.

Inge Lønning skal ha takk for at han klargjør en stor utenrikspolitisk skillelinje i valgkampen.