I ENDRING: Hva er det vi har sett? Utslag av klimaendringene, sier forskerne. Eller som en av de sier - akkurat nå har vi ikke noe klima. Foto: Reuters / NTB Scanpix
I ENDRING: Hva er det vi har sett? Utslag av klimaendringene, sier forskerne. Eller som en av de sier - akkurat nå har vi ikke noe klima. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Klimaendringer:

En klode uten klima

Sommeren 2018 har gitt oss et glimt inn i framtida. Det reiser noen moralske spørsmål.

Meninger

Dagbladet publiserer i dag en nyhetsdokumentar om tørkesommeren i Norge, og varmebølgene og skogbrannene som har sveipet over store deler av verden de siste månedene.

Hva er det vi har sett? Utslag av klimaendringene, sier forskerne. Eller som en av de sier - akkurat nå har vi ikke noe klima. Vi er i overgangen mellom et klima som har vært bemerkelsesverdig stabilt på jordkloden de siste 10 000 årene, i perioden den menneskelige sivilisasjon har utviklet seg - og et nytt. Et klima vi ikke kjenner til, og dermed ikke helt kan vite konsekvensene av.

Men vi vet dette: Det vi nå ser, skjer etter 1 grads oppvarming. Og temperaturen øker raskt. Allerede i 2030 kan vi være ved 1,5 graders oppvarming, målet som ble satt i Paris-avtalen.

Sommeren 2018 har gitt oss et glimt inn i framtida. Den har med tydelighet vist oss at klimaendringene er en eksistensiell trussel. Livsvilkårene står på spill. Det er mulig å gjøre noe med dette, men arbeidet går for treigt. Klimapolitikken holder ikke følge med takten på utslippene.

Det vi gjør i dag, får store konsekvenser for livet som skal leves på jorda om få tiår. Det gjør klimapolitikken til et moralsk spørsmål. Vi må spørre oss om valgene vi tar, vil være mulig å forsvare i en nær framtid som etter all sannsynlighet vil være dominert av store utfordringer forårsaket av klimaendringene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det handler om hva du og jeg gjør, men det handler særlig om hvilke krav vi stiller til politikerne, og aller viktigst - hvilke valg de tar. De må tas på forskningsbasert grunnlag og etter økonomiske beregninger, slik at de blir best mulig. Men de må monne, og det haster. Allerede i 2070 må verden ha fått utslippene ned til null. Samtidig må vi bevare en verdensøkonomi som gir helse og velstand og dermed en stabil samfunnsorden. Det er en enorm oppgave.

Klimaforskere nøler normalt med å gi konkrete politiske anbefalinger. De vil legge fram fakta om forventet utvikling, og overlate beslutninger til folkevalgte. Men i dagens reportasje er det likevel vanskelig for dem å ikke ha en mening om oljepolitikk. « Hvis politikere og lobbyister skaper et inntrykk av at det er rom for norsk olje i 2070, da må forskere kunne protestere», sier en av dem. Vi kan gjerne trekke det enda nærmere. Åpning av nye felt og letevirksomhet i dag, vil på grunn av lang investeringshorisont bety at utvinningen vil starte rundt 2030. Da er vi kanskje ved 1,5 graders oppvarming. Hvordan skal Norge kunne forsvare store, nye fossile utslippskilder i en slik verden? Det blir ett av de moralske spørsmålene som vi må være forberedt på å svare på.

Valgene som utløser dette, tar vi allerede i dag.

Les dokumentararen: