ALBUM: Kunst rammes ofte av kritikk når uttrykket ikke havner innenfor samfunnets akseptable rammer. Den skal være en flukt fra den kjedelige hverdagen, men helst ikke altfor ubehagelig når den stirrer oss rett inn i øynene - eventuelt skriker inn i ørene.

I rapmusikk handler dette gjerne om overdreven misogyni ytret fra munnen til gutter med et behov for å uttrykke seg. Et innblikk i praten som foregår bak lukkede dører når man ikke prøver å vise fram sin beste side. Noe vi ofte trekkes mot i vår unge usikkerhet, og like naturlig forlater etter hvert som nye år og erfaringer former oss.

Det kan både være vemmelig, flaut, og for noen til og med skremmende. Likevel trenger det ikke å gjøre kunsten mindre verdifull. Heller tvert imot.

Sushi x Kobe har flere ganger fått spalte-tilsnakk for sine grove tekster, men selv om de verken snakker om «jævla fitter» eller spredning av nakenbilder på sitt nye album «Døden varer lengst», handler dette nok mindre om kritikken og mer om egen vekst.

Halvveis inn i 20-åra har bergensduoen kommet seg til en kreativ plattform hvor det meste klaffer. For lengst etablerte gjennom både knallharde, dansevennlige og vakre lydbilder – enten sammen eller på soloprosjekter – inviterer de lytterne denne gang inn i en sonisk utfordrende opplevelse. Reflekterende betraktninger fra korte liv som likevel helt sikkert føles som en evighet.