Mange hadde sine tvil da Karpe Diem gikk «all in» og booket Oslo Spektrum i 2013. Fire år etter var det nok bare gutta selv som fryktet resultatet av gjentakelsen, som denne gangen har endt med hele tre utsolgte kvelder i hovedstadens største konsertlokale. Og det på utrolige halvannet døgn.

Å komme seg til et slikt stadie i karrieren er selvfølgelig unikt og imponerende for enhver gruppe eller artist. Det som gjør Karpes kommersielle triumf desto mer bemerkelsesverdig, er måten de har gjort det på.

Uten snarveier i form av billige og generiske triks. Uten jovial samlebåndmusikk man vet vil fungere allerede før den er ferdigmastret.

Isteden har Chirag og Magdi blitt faste naboer av hitlistenes enkle pop-løsninger med en katalog som bare blir stadig mer politisk, utfordrende og betingelsesløs.

Greit nok, så ligger det kanskje ikke den største risikoen i å selge et budskap om inkludering, medmenneskelighet og et flerkulturelt samfunn til unge nordmenn i 2017. Likevel er den klare posisjoneringen beundringsverdig. Spesielt når det enkleste er å holde kjeft om politikk, og dermed unngå å støte fra seg eventuelle lyttere.