Anmeldelse: Leo Ajkic serie «Rus» på NRK

En kraftprestasjon om rus

Leo Ajkic treffer tidsånden, og leder et av de viktigste programmene NRK har produsert de siste åra.

IMPONERER: Leo Ajkic' formål med programmet er aldri å moralisere eller svartmale, men å skape samtale, og å belyse. Foto: Haakon Laastad/Pandora Film/NRK
IMPONERER: Leo Ajkic' formål med programmet er aldri å moralisere eller svartmale, men å skape samtale, og å belyse. Foto: Haakon Laastad/Pandora Film/NRK Vis mer
Publisert

«Rus»

Dokumentarserie

Tidspunkt: Premiere 18. oktober
Beskrivelse: leo Ajkic vil finne sannheten om rus - på godt og vondt.
Kanal: NRK TV og NRK1

Se alle anmeldelser

Leo Ajkic er mye, men først og fremst er han kjent som programleder for NRK, og har vært frontfigur i en rekke forskjellige programmer av sprikende kvalitet. Han er av minoritetsbakgrunn, da han forlot Bosnia som ung som følge av krigen i Jugoslavia.

I 2017 bemerket han seg med dokumentarserien «Flukt», som delte historier fra mennesker som er på flukt, og viste at flyktninger er mer enn tall på en statistisk tabell.

I 2019 fulgte han opp med «Uro» som dykket ned i folks bekymringer, som innvandring, sosiale medier og terror sprunget ut av hat.

Nå i 2021 er han ute med en ny dokumentarserie, denne gangen mer konkret igjen, da han utforsker rus og eventuelle konsekvenser som følger av ukontrollert bruk av alkohol og droger. Prosjektet kommer med en entusiasme og forventning tilknyttet seg, da Ajkic har imponert tidligere. Særlig med ovennevnte serier.

Hans nye serie, med den passende tittelen «Rus» er både innsiktsfull, inderlig og nyansert. For selv om dette er en serie som hovedsakelig viser til de negative konsekvensene ved rus, får man aldri på følelsen av at programlederen fordømmer eller mangler forståelse for spenningen og dragningen til alkohol og narkotika. Dette er ikke en serie skapt for å svartmale, men for å åpne opp for samtale mellom generasjonene.

Det ser det ut til at Ajkic får til.

Formidler med forståelse

«Rus» er et ambisiøst prosjekt på fem episoder. Hver episode tar for seg en ny situasjon, med nye intervjuobjekter hver gang. Det starter sterkt med en episode om alkohol, som både er lovlig og populært enda det er en kjent sak at det ikke nødvendigvis er trygt.

Ajkic reflekterer rundt rusens appell. Han besøker blant annet mindreårige som drikker, og møter 21 år gamle Espen som fikk livet endret for alltid etter en fuktig kveld. Enda han var heldig som overlevde en dramatisk ulykke forsaket av alkoholrus, ble konsekvensene fatale og vil påvirke ham og hans pårørende så lenge de lever.

Det er fatalt, dramatisk og vondt å være vitne til, men programlederen forsikrer seerne gang på gang at han unner enhver en god fest, og at han ikke lager dette programmet for å preke. Tidlig kommer det også fram at han selv har erfaring med illegale rusmidler, og har stor forståelse for spenningen og fristelsen som følger med.

Det er kanskje nettopp derfor «Rus» er vellykket. Serien er verken tørr eller moraliserende. Historiene er ekte og brutale, men brukes ikke til å svartmale. For Ajkic er klar over at alkohol og annen rus også kan brukes trygt og kontrollert, men belyser simpelthen hvor hårfin grensen er mellom å ha kontroll, og å være uten.

RUS: Alkohol og overdoser, partydop og illegal narkotika. Ajkic lukker opp dørene. Foto: Haakon Laastad/Pandora Film/NRK
RUS: Alkohol og overdoser, partydop og illegal narkotika. Ajkic lukker opp dørene. Foto: Haakon Laastad/Pandora Film/NRK Vis mer

Bruker egne erfaringer

I andre episode besøkes de etterlate etter at en 21 år gammel gutt tok overdose. Jens sies å ha vært en sporty, oppegående og spenningssøkende gutt som ble for ivrig i virkelighetsflukten og endte opp med å miste livet til et illegalt rusmiddel.

Foreldrene og kjæresten til Jens stiller opp, og forteller historien om Jens, og hvorfor de tror det gikk så galt som det gikk. For hvordan har det seg at en 21 år gammel gutt fra det som virker som en oppegående familie, med interesse for sport, ender opp med å ta en overdose på et illegalt narkotikum?

Hvor begynte det å gå galt, og hvorfor ble det ikke tatt hardere grep for å motvirke trangen hans til å oppsøke rus?

Ajkic er en god formidler, og en intervjuer som bruker seg selv og egne erfaringer for å knytte bånd til intervjuobjektene. Det gir serien en personlig nerve som gjør at man lettere blir berørt, og dermed tar budskapet mer til seg.

Vil skape samtale

Men hva er egentlig budskapet? Slik programlederen forklarer det, vil han at rus skal brukes forsvarlig. For enda de fleste interaksjoner med rus går relativt uproblematisk for seg, kan det som kjent også gå veldig galt.

En serie som dette kan kanskje hjelpe enkelte med å tenke seg om to ganger, og ikke gå rett på sak med noe man ikke vet nok om til å eksperimentere med.

Forhåpentligvis vil dette programmet kunne være utgangspunkt for samtaler på tvers av generasjoner, og bidra til mer åpenhet. Noe av det som kommer fram i serien, er at ved å hemmeligholde rusbruk får man heller ikke den informasjonen man trenger for å benytte seg av noe som potensielt sett kan være farlig, skadelig og gi varige men.

Prosjektet er respektabelt, og makter å få belyse alvoret, uten å overdrive konsekvensene. «Rus» innfrir forventningene og blir noe av det fineste NRK har produsert.

(Anmeldelsen er basert på tre av fem episoder)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer