||| SOM BESKREVET i Alfred Nobels testamente skal Nobels fredspris gis til den personen som «har gjort mest eller best arbeid for forbrødring mellom nasjonene, avskaffing eller reduksjon av stående armeer samt oppretting og spredning av fredskongresser». Liu Xiaobo er en forbryter som brøt Kinas lover ved å provosere frem undergraving av statens makt og ble dømt av kinesiske domstoler. Det han gjorde, har ingenting med forsvar av fred eller nedrustning å gjøre, for ikke å snakke om fremme av menneskerettigheter. Det han gjorde, strider imot Nobels hensikter med fredsprisen. Den norske Nobelkomiteens avgjørelse om å gi fredsprisen til Liu Xiaobo krenker prisens prinsipper og bringer fredsprisen selv i vanry.

KINA ER ET LAND som styres ved lov. Det Liu gjorde, er et brudd på kinesisk lov og har ingenting med såkalt «fremme av menneskerettigheter» å gjøre. Liu ble stilt for retten i henhold til kinesisk lov. Det å gi prisen til en dømt forbryter er det samme som å vise åpen forakt for Kinas rettssystem og betyr dermed at man blander seg inn i Kinas indre anliggender.

KINA PRAKTISERER det sosialistiske system, holder fast ved en fredelig utvikling og fører en politikk for reform og åpenhet. Siden Folkerepublikken Kina ble grunnlagt for 61 år siden, og spesielt siden programmet for reform og åpenhet ble innført for over 30 år siden, har våre erfaringer vist at selv om Kinas system, politikk og utvikling er annerledes enn i de vestlige landene, passer våre valg likevel til de nasjonale forholdene i Kina. De har sikret landets utvikling, bedret folkets levestandard, løst utallige problemer og utfordringer og opprettholdt landets sikkerhet og stabilitet. Kinas prestasjoner under den globale finanskrisen nylig viser nok en gang at våre metoder er både effektive og vellykkede i vårt land.