En krenkelse av fredsprisens prinsipper

NOBELPRISEN: Politisk stabilitet er av overordnet betydning for Kina.

DØMT ETTER LOVEN: Det fredsprisvinner Liu Xiaobo gjorde, har ingenting med forsvar av fred eller nedrustning å gjøre, for ikke å snakke om fremme av menneskerettigheter, mener Kinas ambassadør i Norge. Foto: Reuters/Scanpix
DØMT ETTER LOVEN: Det fredsprisvinner Liu Xiaobo gjorde, har ingenting med forsvar av fred eller nedrustning å gjøre, for ikke å snakke om fremme av menneskerettigheter, mener Kinas ambassadør i Norge. Foto: Reuters/ScanpixVis mer

||| SOM BESKREVET i Alfred Nobels testamente skal Nobels fredspris gis til den personen som «har gjort mest eller best arbeid for forbrødring mellom nasjonene, avskaffing eller reduksjon av stående armeer samt oppretting og spredning av fredskongresser». Liu Xiaobo er en forbryter som brøt Kinas lover ved å provosere frem undergraving av statens makt og ble dømt av kinesiske domstoler. Det han gjorde, har ingenting med forsvar av fred eller nedrustning å gjøre, for ikke å snakke om fremme av menneskerettigheter. Det han gjorde, strider imot Nobels hensikter med fredsprisen. Den norske Nobelkomiteens avgjørelse om å gi fredsprisen til Liu Xiaobo krenker prisens prinsipper og bringer fredsprisen selv i vanry.

KINA ER ET LAND som styres ved lov. Det Liu gjorde, er et brudd på kinesisk lov og har ingenting med såkalt «fremme av menneskerettigheter» å gjøre. Liu ble stilt for retten i henhold til kinesisk lov. Det å gi prisen til en dømt forbryter er det samme som å vise åpen forakt for Kinas rettssystem og betyr dermed at man blander seg inn i Kinas indre anliggender.

KINA PRAKTISERER det sosialistiske system, holder fast ved en fredelig utvikling og fører en politikk for reform og åpenhet. Siden Folkerepublikken Kina ble grunnlagt for 61 år siden, og spesielt siden programmet for reform og åpenhet ble innført for over 30 år siden, har våre erfaringer vist at selv om Kinas system, politikk og utvikling er annerledes enn i de vestlige landene, passer våre valg likevel til de nasjonale forholdene i Kina. De har sikret landets utvikling, bedret folkets levestandard, løst utallige problemer og utfordringer og opprettholdt landets sikkerhet og stabilitet. Kinas prestasjoner under den globale finanskrisen nylig viser nok en gang at våre metoder er både effektive og vellykkede i vårt land.

VED Å OBSERVERE Liu Xiaobo i både ord og gjerning er det ikke vanskelig å se at han fornekter Kinas utvikling under programmet reform og åpenhet og fornekter Kinas sosialistiske system. Opp gjennom årene har han, i stedet for å bidra til Kinas fredelige utvikling, handlet for å skade Kinas utvikling og stabilitet. Dermed dreier det seg ikke om menneskerettigheter, men en kriminell handling. Kinas lover garanterer politisk og sosial stabilitet. Liu Xiaobo brøt loven og ble stilt for retten i henhold til loven.

Noen hevder at de forsvarer «universelle menneskerettigheter» og at de har plikt til å bry seg. I virkeligheten bruker de en forbryter til å øve press på Kina og tvinge Kina til å tolerere dem som handlet for å undergrave statens makt og det politiske systemet. Jeg vil si at disse menneskene har trukket fullstendig gale slutninger.
 
De fleste landene i verden, både i Vesten og i Østen, har i sine straffelover nedfelt bestemmelser om forbrytelser som krenkelser, injurier, det å hisse til etnisk hat og diskriminering, det å fabrikkere og bevisst spre feilaktig informasjon om terror, og det å provosere frem undergraving av statens makt. De har også en rettslig praksis knyttet til disse lovene. Kina er intet unntak.

KINAS BNP er det tredje største i verden, men regnet per capita er det bare én tidel av BNP i industriland. Kina har nytt godt av over 30 år med rask vekst, men landets videre utvikling står overfor restriksjoner knyttet til energi, ressurser og miljø. Kina er en ledende produsent av mange viktige produkter, men befinner seg fortsatt i den nedre enden av den globale industrikjeden. Kina er en stor handelsnasjon, men eksporten er liten når man ser på teknologiandel og merverdi. I mange tilfeller er vi henvist til import for å møte etterspørselen etter helt grunnleggende teknologi.

Kinas kystområder og noen av de store og middels store byene blomstrer under moderniseringen, men mange steder i de sentrale og vestlige regionene og de enorme distriktsområdene er fortsatt temmelig underutviklede, og vi har 150 millioner mennesker som lever under den fattigdomsgrensen FN har fastsatt. Det kinesiske folkets levekår er blitt betydelig bedre, men vi har ennå ikke et fullt utviklet sosialvesen, og vi står overfor store utfordringer på arbeidsmarkedet. De nevnte fakta viser at Kina er et u-land og vil forbli det i lang tid ennå.

KINA HAR SATT seg et strategisk mål om mer eller mindre å få gjennomført moderniseringen innen midten av dette århundret. Hvis vi ser mot de kommende tiår, vil det kinesiske folket fortsette å bevege seg langs veien for reform og åpenhet og fredelig utvikling. Denne veien har endret Kinas skjebne og har gagnet folk i hele landet. Vi må holde oss på denne veien og oppnå ytterligere forbedringer.
Vår erfaring gjennom de siste 30 år forteller oss at uten politisk stabilitet ville ingen reform eller utvikling ha funnet sted. Kina har vært rammet av altfor mange problemer i de foregående århundrer, som imperialistiske angrep og undertrykkelse, langtrukne kriger og uro under Kulturrevolusjonen.

Nå er det kinesiske folket glade for denne sjeldne muligheten til velstand. Hvordan kan vi la folk ta fra oss alt dette? Politisk stabilitet er av overordnet betydning for Kina, ikke bare for nåtiden, men også for de kommende tiår. Det er grunnen til at vi er veldig følsomme når det gjelder politisk stabilitet. Vi ønsker konstruktiv kritikk velkommen, men ikke handlinger som avviker fra landets vei mot utvikling og virker ødeleggende for den politiske stabiliteten.

Rettsvesenet i alle land streber etter å sikre et normalt, fredelig og stabilt arbeids- og levemiljø for sine borgere, og slik er det også i Kina. Ethvert land i verden vil gå til handling når det føler at statens sikkerhet og stabilitet er i fare, selv når trusselen ennå ikke har materialisert seg. Det finnes slike eksempler selv blant europeiske land.

DET ER UNIVERSELT ANERKJENT at Kinas menneskerettigheter gjennom de siste 60 år eller mer har gjort bemerkelsesverdige fremskritt. Et ubestridelig faktum er blitt nevnt igjen og igjen, nemlig at flere hundre millioner mennesker er løftet opp fra fattigdom. Dette faktum alene forteller oss tre ting: for det første at disse «flere hundre millioner menneskene» som er løftet opp fra fattigdom, nyter godt av storartede menneskerettigheter i Kina; for det andre at en så stor prestasjon ikke kan oppnås uten stabilitet inne i landet; og for det tredje at vi har mye å gjøre for å gi et anstendig liv og bedre menneskerettighetsvilkår til 1,3 milliarder mennesker.

For å realisere et slikt mål i et slikt land kan ikke Kina kopiere de vestlige industrilandenes metode for å utvikle menneskerettigheter, og vi kan heller ikke kopiere metodene fra andre u-land. Kina kan bare ta utgangspunkt i sin egen virkelighet og utforske en vei som har sine egne særpreg. Kina har funnet en vei for å fremme og utvikle menneskerettigheter som er i tråd med landets virkelighet. Det betyr at samtidig som vi fremmer folks politiske, sivile, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter på alle måter, må vi sette retten til livsunderhold og utvikling aller først.

GJENNOM DE SISTE 30 årene har Kina holdt seg til denne korrekte veien for utvikling. Som følge av det har ikke bare levestandarden og den mentale innstillingen til det kinesiske folket endret seg i stor grad, men det er også dannet et sett relativt fullstendige politiske og rettslige systemer som garanterer folkets demokratiske rettigheter. Det er dermed gjort store fremskritt når det gjelder å plassere menneskerettigheter i et rettslig og institusjonelt rammeverk, og utviklingen av menneskerettigheter i Kina er stadig blitt bedre.

Vi er nøkterne nok til å innse at siden vi begrenses av hindringer fra naturlige forhold, historiske faktorer og økonomisk utvikling, er det fortsatt rom for forbedringer når det gjelder Kinas oppbygning av demokrati og rettssystem, graden av sosial sivilisasjon og folks levestandard. Vi vil videreføre forbedringene og utviklingen på en gradvis og ordentlig måte. Hastverk er lastverk.

Oversatt av Rune Rogndokken Moen.