SENTRAL I VELFERDSSTATEN: Fastlegene er velferdsstatens nervesystem, sanser og immunforsvar samtidig. Skulle en av delene svikte har man åpenbart et problem. Hvis alle tre går ned for telling samtidig, er det en krise, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
SENTRAL I VELFERDSSTATEN: Fastlegene er velferdsstatens nervesystem, sanser og immunforsvar samtidig. Skulle en av delene svikte har man åpenbart et problem. Hvis alle tre går ned for telling samtidig, er det en krise, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Fastlegeordningen:

En krise i fastlegeordningen er en krise i velferdsstaten

Skal vi holde velferdsstaten sunn og frisk, må helseministeren begynne å sette i gang tiltak.

Meninger

Velferdsstaten er en kompleks organisme. Skal den fungere må alle delene kommunisere med hverandre. Trygg og langsiktig styring er nødvendig for at eventuelle utfordringer avverges i tide. I denne organismen er fastlegene sansene, de som møter, ser og hører alle typer mennesker med ulik alvorlighetsgrad av sykdom og lidelse.

Ingvild Kjerkol. Foto: Stortinget
Ingvild Kjerkol. Foto: Stortinget Vis mer

Men fastlegeordningen er også nervesystemet, det som sender deg videre for rett oppfølging, enten det er i NAV-systemet eller i spesialisthelsetjenesten.

I tillegg er fastlegene immunforsvaret, som kan hjelpe deg med å holde deg frisk, selv om du må leve med en kronisk sykdom. Alle tre funksjoner er avgjørende for at våre helse- og trygdesystemer fungerer som de skal.

En slik jobb krever enormt mye, i form av medisinsk kompetanse, medmenneskelige evner og oversikt i velferdssamfunnets store nettverk av ordninger og tilbud. Så det er klart at politikere bør følge nøye med på hva som skjer i fastlegeordningen.

Oppstår det utfordringer her, vil det ha stor innvirkning på resten av velferdsstaten, og et styringsdyktig parti bør ligge i forkant med justeringer som holder organismen sunn og frisk.

Hvis sansene, nervesystemet eller immunforsvaret skulle svikte har man åpenbart et problem. Hvis alle tre går ned for telling samtidig, er det en krise.

Fastlegeordningen er i krise, ingen tvil om det. Over 80 prosent av fastlegene jobber mer enn arbeidsmiljølovens krav om 40 timer i uken, viser en rapport Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin la frem i februar i år.

Ifølge fastlegene bak Trønderopprørets undersøkelse, som Stortinget fikk overlevert i juni, har nesten to tredeler av fastlegene vurdert å slutte i jobben på grunn av arbeidspress i løpet av de siste seks månedene.

I Laksevåg i Bergen ansetter kommunen en lege under spesialisering fordi ingen kjøper ledige fastlegehjemmel. Så hvorfor har en slik krise fått utvikle seg uten at helseministeren la merke til det?

Delvis er det fordi han ikke ville høre. Han kunne ha fått det med seg da Arbeiderpartiet for over et år siden foreslo i Stortinget at regjeringen måtte legge frem en plan for å sikre god rekruttering av leger til primærhelsetjenesten. Høyre, Frp og Venstre stemte det ned.

Likeså stemte de i fjor høst ned våre forslag om at flere fastleger kan tilbys fastlønn, utvidet bruk av fastlønn i legevakt og endringer i regelverk og finansieringsordninger for mer bruk av annet helsepersonell enn leger tilknyttet fastlegekontorene.

Hvis fastlegekrisen skal løses, må helseministeren snart ta grep. Arbeiderpartiet mener at regjeringen må begynne å legge løsninger på bordet allerede i 2019-budsjettet, og ikke vente til en evaluering er ferdig i 2020.

Et forslag om et driftstilskudd som vekter den samlede kvaliteten på det enkelte legekontor ligger allerede på bordet, det bør helseministeren kunne svare ut.

Regjeringen kan begynne med å få på plass flere faste fastlegestillinger i kommunene, som særlig unge og nyutdannede leger kan søke på, uten å måtte ta stor økonomisk risiko. Kommunene kan ikke ta hele regninga alene.

I tillegg bør de få på plass investeringer i digitale løsninger, som kan lette fastlegenes arbeidsbyrde.

Når vi er inne på arbeidsbyrde, vil det også være lurt å fjerne oppgaver som ikke har medisinsk formål, av typen fraværsmeldinger for elever, som regjeringen påtvang fastlegene i 2016.

I tillegg må vi investere i fastlegenes kompetanse. Trønderopprørets undersøkelse viste at 72 prosent av fastlegene er helt eller litt uenig i at de per i dag har den kompetansen som trengs for å ivareta kreftoppfølging.

Når befolkningen blir eldre og andelen med ulike typer kroniske sykdommer øker, er det avgjørende å sikre at de fleste kroniske pasienter får god oppfølging i første linje.

Denne investeringen lønner seg. En god konsultasjon hos fastlegen koster ca. tre prosent av et liggedøgn på sykehuset.

Skarpe sanser, er raskt nervesystem og et sterkt immunforsvar er avgjørende for en velfungerende velferdsstat. Men det krever at helseministeren innser at han har et politisk ansvar og handler deretter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.