En kulørt aften

Podiet i Oslo Konserthus var pent hyllet inn i draperier fra tak til gulv for anledningen, ungarsk sigøynermusikk i autentisk avtapning, tre hele konserter til ende.

Slik ble det for en gangs skyld en gjennomført kulørt aften i Oslo-Filharmonien, der lysmesteren badet både musikerne og oss i dvelende oransje og rødt, turkis og karmosin, med eller uten vifteform.

Og midt oppe i det hele: fiolinisten Sandsr Rigs og hans lille ensemble, med sangeren Margit Bangs til og fra som prima donna .

Musikalske statister

Oslo-Filharmonien var også til stede. Mest som publikum, om enn på podiet. De spilte litt også, som klanglige draperier til de gjestende musikerne. For slik låt det, som orkester på slep, litt tungt bevegelig, men mest av alt som anonymt bakteppe.

Nei, denne konserten dreide seg om det lille kammerensemblet, som sjenerøst ga av sitt eget, med eller uten innpakning. Det er selvfølgelig mulig at all stasen skulle matche konferansier Jahn Otto Johansens stadige forsikringer om at dette så visst var høyverdig kultur.

Virtuost

Men det var nå tettere på kafémusikk lell, i hvert fall om man ikke tror at det er et skjellsord. Det gikk litt trått i begynnelsen, der ensemblet ikke kom stort lenger enn til å demonstrere at formelen for alle numrene lot seg oppsummere i bevegelsen fra det smektende til det virtuose, for så å avsluttes med en sesur og en feiende finale.

Den kom mer til sin rett etter pause, når enkeltmusikerne fikk mer rom til utfoldelse innenfor rammeverket, ikke bare kveldens sangerinne, men framfor alt klarinettisten, som dro til med de flotteste oppvisninger når han fikk en sjanse.

Det fikk både han og andre i fullt monn, før ekstranumrene haglet og publikum stønnet av begeistring.