PUBLIKUMSMAGNET: Harald Sohlbergs maleri «Vinternatt i fjellene», kanskje bedre kjent som «Vinternatt i Rondane», er utstilt på Nasjonalgalleriet i Oslo. Foto: NTB Scanpix
PUBLIKUMSMAGNET: Harald Sohlbergs maleri «Vinternatt i fjellene», kanskje bedre kjent som «Vinternatt i Rondane», er utstilt på Nasjonalgalleriet i Oslo. Foto: NTB ScanpixVis mer

Regjeringserklæringen

En kulturpolitisk skandale er avverget

Det skal Trine Skei Grande ha: Hun har slåss for Nasjonalgalleriet.

Kommentar

Venstrelederen er en av ytterst få politikere som har hatt et aktivt engasjement for å bevare Nasjonalgalleriets bygg på Tullinløkka i Oslo som fortsatt visningssted for kunst. Med Venstres inntreden i regjeringen kan det se ut til at hun vil lykkes. I den ferske regjeringserklæringen fra Jeløya står følgende på kulturprogrammet: «Bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering».

Helt siden nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen ble lansert i 2008 og vedtatt i 2013 har det gamle museumsbyggets framtid vært uavklart. Hele rekka av rødgrønne og blåblå kulturministre har etter den tid skjøvet beslutningen foran seg. Kunst- og historiebevisste Osloborgere har derimot engasjert seg. Aksjonen Redd Nasjonalgalleriet har truet med en lenke av demonstranter rundt Stortinget.

Nå er optimismen så til de grader gjenoppvekket at en av galleriets forkjempere, samfunnsforsker Rune Slagstad, sier til Aftenposten: «Det viser jo at Venstre ikke bare er et lite tulleparti.» Enkelte politikere, som Ap’s Jan Bøhler og Frp’s Ib Thomsen, har kjempet Nasjonalgalleriets sak. Men det er Trine Skei Grande som har gjort det til en fanesak og sørget for de viktige gjennomslagene. Under Stortingets budsjettbehandling i desember 2014 fikk hun flertallet med seg på følgende anmodningsforslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenovering».

Da Statsbygg la fram sin rapport om etterbruk i april 2016 var anbefalingen at Universitetet i Oslo ved Kulturhistorisk museum skulle overta bygningen som en del av et «byuniversitet» på Tullinløkka. Nasjonalgalleriets historie som kulturminne av nasjonal verdi ble kjapt ignorert i anbefalingene. Igjen reagerte Trine Skei Grande: «Å gjøre Nasjonalgalleriet om til universitet, blir som å flytte Stortinget til Galleri Oslo,» sa hun til Dagbladet.

Men er forbeholdet i regjeringserklæringen – «...forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering» – for kraftig til galleriet er reddet? Foreløpig er det ikke avsatt penger til noen omfattende rehabilitering, men det kan komme gradvis. Bygningen er langt fra kondemnabel. De opprinnelige vurderingene av oppgraderingsbehov har vist seg å være overdrevne. Statsbygg har påvist at tidligere krav om refundamentering av bygningen likevel ikke er nødvendig. Derfor blir kostnadene mindre enn man har antatt.

Nasjonalmuseets utnyttelse av de historiske lokalene vil også ha noe å si for omfanget av rehabilitering. Den neste debatten om Nasjonalgalleriet vil handle om innholdet.