ETT BIBLIOTEK I SENTRUM: I dag dler Levanger kommunes 18355 innbyggere et bibliotek. Og du kan ikke bare låne bøker. Her sitter Farzan Paieda (5) foran pc-en. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
ETT BIBLIOTEK I SENTRUM: I dag dler Levanger kommunes 18355 innbyggere et bibliotek. Og du kan ikke bare låne bøker. Her sitter Farzan Paieda (5) foran pc-en. Foto: THOMAS RASMUS SKAUGVis mer

- En kulturtragedie

På det meste hadde Levanger kommune fjorten bibliotekfilialer. Nå er det én igjen. - Nedbygginga av bibliotekvesenet er en av de store kulturtragediene i Norge i dag, mener Ingar Sletten Kolloen.

LEVANGER (Dagbladet): Det er en tidlig vintermorgen på Levanger i Nord-Trøndelag. Biblioteket er en flat, steingrå betongbygning plassert mellom jernbanesporet og kommunehuset. Gjennom utgangsdøra haster en høyreist mann, med gjenknappet frakk og Olav Njølstads biografi om Jens Christian Hauge under armen.

- En kulturtragedie

På det meste hadde Levanger kommune fjorten bibliotekfilialer, plassert rundt om i kommunen. I dag deler kommunens 18?355 innbyggere ett bibliotek. Innbyggerne der er ikke alene. På landsbasis er 270 bibliotekfilialer lagt ned de siste ti åra.

Ingar Sletten Kolloens biografi om Snåsamannen er blant de mest populære utlånsbøkene på biblioteket i Levanger.

- For meg står det helt klart at bibliotekene må være der folk er. Jeg er fryktelig skeptisk til sentraliseringa, det blir ikke bedre bibliotek, bare færre bibliotek av det. Nedbygginga av bibliotekvesenet er en av de store kulturtragediene i Norge i dag, sier Kolloen.

Han får støtte av en annen populær forfatter i Trøndelag, Anne B. Ragde.

- Bøkene skal være der folk er, og når det handler om bibliotek, er tilgjengelighet alfa og omega, sier hun.

- Trenger møteplasser
Nå venter bibliotek-Norge på Trond Giskes bibliotekmelding. Den kommer i mars. I tidsskriftkroken, ved en vegg dekket av tidsskrifter som «Levende historie» og «Jeger hund og våpen» sitter én av dem som venter spent. Det er den lokale forfatteren Torvald Sund. Han er mest kjent for sine barnebøker om den slu og herskesyke Onkel Oskar. Han synes kommunen burde ha hatt flere bibliotekfilialer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er fint å kunne tilby mer enn bøker, men hvor har det blitt av fellesskapet? Samfunnet trenger uformelle møteplasser, det er glemt oppe i alt dette snakket om datamaskiner, Internett og fancy moderne løsninger for biblioteka, sier barnebokforfatteren.

Sund er ikke alene. På Høyskolen i Oslo sitter en førsteamanuensis som er bekymret over bølgen av nedleggelser som skyller inn over Bibliotek-Norge.

- Problemet er at utviklingen virker irreversibel. Vi kommer aldri til å få tilbake de filialene som blir lagt ned nå, sier Svanhild Aabø, som er ansatt ved bibliotekarutdanningen.

- Trang kommuneøkonomi blir ofte nevnt som årsak til de mange nedleggelsene. Men det handler ikke bare om penger, mener Aabø.

Hun mener det også handler om politiske valg. Utgreiingen Bibliotekreform 2014, som ble overlevert til Kirke- og kulturdepartementet og Utdanningsdepartementet i 2006, foreslår konsolidering i biblioteksektoren. Små bibliotek skal samles under en felles paraply. Utgreiingen slår også fast at det til vanlig skal være et bibliotek i hver kommune.

- Ingen savner filialene
Biblioteksjefen på Levanger angrer ikke på nedleggelsene, og mener det var riktig å prioritere hovedbiblioteket slik situasjonen var.

- Det er ingen som savner de nedlagte filialene på Levanger slik de var, sier biblioteksjef Guri Sivertsen Haugan.

Hun tok selv initiativ til den siste runden med nedleggelser, som gjorde at kommunen ble sittende igjen med bare et hovedbibliotek. Det var i 2001.

- De to filialene som ble lagt ned var ekstremt dårlige, de var knapt i bruk. Det ble ikke akkurat noe ramaskrik da de ble lagt ned, sier Sivertsen Haugan.

Haugan ville bruke kommunens knappe midler på en annen måte, og foreslo å legge ned de to filialene, mot løfte fra politikerne om å få beholde midlene. De skulle brukes til å oppgradere kommunens skolebibliotek. En bokbuss fra nabokommunen Verdal ble også leid inn. Men flere skoler har ikke klart å opprettholde satsingen på skolebibliotekene. I 2005 ble også den innleide bokbussen fra Verdal for dyr, og tilbudet ble avskaffet.

Artikkelen er en omarbeidet versjon av en reportasje som står på trykk i Prosa 1/2009.