KOMMENTARER

En kur mot ulikhet og fattigdom

Kalle Moene foreslår en borgerlønnsordning også venstresida kan stille seg bak.

BORGERLØNN: Økonomi-professor Kalle Moene (t.h.) foreslår en borgerlønnsordning som venstresida kan støtte opp om. Her sammen med Jonas Gahr Støre (Ap) (t.v.) og professor i økonomi Thomas Piketty i en paneldebatt etter foredraget til den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty i Universitetets Aula i Oslo i 2014.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
BORGERLØNN: Økonomi-professor Kalle Moene (t.h.) foreslår en borgerlønnsordning som venstresida kan støtte opp om. Her sammen med Jonas Gahr Støre (Ap) (t.v.) og professor i økonomi Thomas Piketty i en paneldebatt etter foredraget til den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty i Universitetets Aula i Oslo i 2014. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det kan vel umulig gi mening å gi folk penger for å gjøre ingenting? Likevel har en rekke nobelprisvinnere i økonomi støttet nettopp en slik ordning. De kaller det borgerlønn, en idé med lange historiske røtter, men som i det siste har fått fornyet oppmerksomhet.

Ideen startet som en idé på den liberale venstresiden for å sikre at alle borgere skulle få en avkastning på verdien av land, en ressurs som Thomas Paine og senere georgistene og sosialliberalerne i Norge, mente måtte tilhøre alle.

Å betrakte naturressurser som felleseie og at staten tar på seg oppgaven med å gi penger til alle borgere, er ideer som hører trygt hjemme på venstresida. Likevel er det økonomer med tilhørighet på høyresida, som Milton Friedman og Friedrich Hayek, som har vært forsvarerne av en slik ordning i nyere tid. I Norge er det partiet Venstre som er mest kjent for å flørte med borgerlønn.

Det høres kontraintuitivt ut, men går vi nærmere inn på hva økonomer som Hayek og Friedman ønsker seg, så forstår vi det bedre. De vil nemlig at borgerlønnen skal erstatte andre velferdsordninger, om det er trygd eller tjenester. Det vil nemlig bety mindre statlig inngripen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer