Det kan vel umulig gi mening å gi folk penger for å gjøre ingenting? Likevel har en rekke nobelprisvinnere i økonomi støttet nettopp en slik ordning. De kaller det borgerlønn, en idé med lange historiske røtter, men som i det siste har fått fornyet oppmerksomhet.
Ideen startet som en idé på den liberale venstresiden for å sikre at alle borgere skulle få en avkastning på verdien av land, en ressurs som Thomas Paine og senere georgistene og sosialliberalerne i Norge, mente måtte tilhøre alle.
Å betrakte naturressurser som felleseie og at staten tar på seg oppgaven med å gi penger til alle borgere, er ideer som hører trygt hjemme på venstresida. Likevel er det økonomer med tilhørighet på høyresida, som Milton Friedman og Friedrich Hayek, som har vært forsvarerne av en slik ordning i nyere tid. I Norge er det partiet Venstre som er mest kjent for å flørte med borgerlønn.
Det høres kontraintuitivt ut, men går vi nærmere inn på hva økonomer som Hayek og Friedman ønsker seg, så forstår vi det bedre. De vil nemlig at borgerlønnen skal erstatte andre velferdsordninger, om det er trygd eller tjenester. Det vil nemlig bety mindre statlig inngripen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger