En kveld med'n Kjell

Reklamefolk og trendanalytikere og andre som tolker tidas signaler, mener vi er på full fart inn i fortellingens epoke. Det vil si at de hotteste folka akkurat nå er de som har en historie å fortelle.

Hippe-Kjell

Er det sant, må vel Kjell Aukrust være noe av det hippeste som finnes for tida, rent bortsett fra at han har fortalt historier i mer enn femti år. Og hvilke historier! Ingen reklamemann eller trendguru vil vel i den nye «fortellingens epoke» kunne klare å hamle opp med Aukrust-historienes folkelige innhold, underfundige poenger og brede appell. Selv om mange forsøker. Et vellykket eksempel på en Aukrust-inspirert reklamehistorie må vel være Ivar Vereide og New Deals prisbelønte og velkjente Lotto-snutt fra Verdal. Ville dens popularitet og tilsynekomst vært mulig uten generasjoner ftret opp med fortellinger fra Alvdal?

Det pussige med Kjell Aukrust er at vi aldri blir lei ham. Vi har sett ham drøssevis av ganger på tv. Hørt om hvordan han kom til Oslo og debuterte her i Dagbladet. Vi har fått fortalt hvordan figurene hans ble til, fått streket opp bakgrunnen til Simen, bror min, Ludvig, Solan og alle de andre, og vi er mer eller mindre gjennom åra blitt godt kjent med Aukrusts livshistorie og forhold til Italia - og så kan vi altså aldri få nok av {lsquo}n Kjell.

Feststund

Det er bare sånn det er med noen mennesker. Muligens er det fordi de er historiefortellere. Eller kanskje fordi de er seg selv, så sjenerøse som mennesker og en skrue originale. Møtet med Kjell Aukrust i «Et ellevilt kunstnerliv» på NRK1 i går ble i hvert fall en hygge- og feststund foran tv-en, med sekvensen hvor Aukrust bannet og svertet i forsøket på å montere sammen en vaklevoren Solan-figur som et lite høydepunkt.

Det var NRKs Lasse Thorseth som fikk Aukrust til å fortelle fra sitt liv, vise hvordan han arbeidet ved tegnepulten (med Mozart på anlegget), og som flettet klipp fra Aukrustsenteret i Alvdal og fra de ulike Aukrust-filmene sammen til et fint og severdig program.

Er det kunstnere og mennesker som Kjell Aukrust som skal være morgendagens historiefortellere, kan vi se framtida lyst i møte. Men er det folk som skal tyne poenger og masseprodusere klisjeer trendanalytikerne sikter til, gjør vi nok klokest i å hoppe over den fortellingens epoke som står for tur.

hans.rossine@dagbladet.no