En kvinneskjebne

Piken fra Bergen albumdebuterer. Samtidig som særemnet i norsk skal innleveres. Det heter «En kvinneskjebne».

Neste tirsdag møter du Nathalie Nordnes på Dagbladet.no/FREDAG. Send inn dine spørsmål nå

–HON E IKKJE noke jordnær lenger, sier Nathalie Nordnes med tilgjort fin bergensfruedialekt. Nylig var representanter for plateselskapet hennes, som er et av Norges største, med henne hjem til Bergen. Og alle steder de kom til og dro fra, tok de drosje. Nå er hun mildt bekymret for hva omgivelsene vil tenke.

–Det er greit her i Oslo, for jeg har jo ikke bil og Oslo er stort, men når jeg tar drosje i Bergen, hvor jeg alltid bare går fra sted til sted... det virker jo sikkert litt merkelig.

SÅ ER DET VEL OGSÅ GANSKE merkelige tider for Nathalie Nordnes. Hennes debutalbum er klart, det heter «Hush Hush», det har bilde av henne og katten hennes på omslaget, og det bør helst selge litt, for plateselskapet hennes mener at hun er det nærmeste vi kommer en norsk Norah Jones på en stund. Albumet består av ti popsanger, men det har innslag av både piano, jazz, brasiliansk musikk og Sondre Lerche.

Tekstene, som hun skriver selv, handler ifølge plateselskapet om «hvordan det er å være ung kvinne i dag». Det synes Nathalie Nordnes kanskje er å ta litt hardt i.

–Men jeg er faktisk formann i Foreningen for jenter som går med buksa stappet oppi støvlettene, for eksempel. –Det er en organisasjon?

–Å ja. Vi holder til i Bergen, og jeg er som sagt formann.

NATHALIE NORDNES er ellers en seriøs, moden ung kvinne, med seriøs, moden smak. Hun elsker filmer av Pedro Almodovar, og når hun sier navnene på filmene, sier hun de på spansk. Hennes favorittbok er modernistklassikeren «Reise til nattens ende» av nå avdøde Louis-Ferdinand Céline, som ikke var så spennende underveis, men som var ekstremt spennende allikevel, som hun sier, kanskje du bare skal lese boken selv. Hennes favorittartist er singer/songwriteren Laura Nyro, også død nå, som skrev sanger ifra ung, ung alder. Nathalie Nordnes startet selv som 14-åring.

–Jeg har skrevet sanger veldig lenge. Men det har aldri vært noen big thing for meg å lage en plate. Det er bare noe jeg har gått og håpet på. Noe jeg har visst at kanskje, kanskje kan skje

. For halvannet år siden ble hun oppdaget av Per Eirik Johansen i Virgin, og så ble det slik.

–Men jeg kan forstå hvis denne platen ikke kommer til å selge så mye.

–Kan du?

–Ja, for meg er det ikke noe mål å selge plater. Ikke i første omgang. Det er like greit om folk på sikt kan finne ut at det er noe de liker. Jeg tror ikke denne platen er umoderne om ett år, for å si det sånn.

HUN ER MIDT OPPE i innspurten av siste skoleår på videregående. Særemnet om kvinneskjebner i norsk litteratur skal leveres, det er nå en ting, men det er så mye annet også, hun føler hun er i ferd med å miste litt kontroll, men sånn må det kanskje være. –Jeg har alltid vært en person som har valgt den sikreste utveien, sier Nathalie Nordnes.

Eksempel: Hun lurte på å begynne på musikklinjen på videregående, men fulgte foreldrenes råd om å velge allmenn-økonomisk. Men til høsten skal hun ta et friår, studiene får vente. I alle fall ett år. Heller turnere og spille inn nytt album.

–Jeg kommer til å holde på med dette så lenge jeg utvikler meg. Det jeg synes er så kjekt, det er når du har skrevet en låt, så føler du at du har kommet et lite stykke videre, oppdaget noe nytt, sier Nathalie Nordnes.

–Du har skrevet en låt som du vet er bra. Det er bare det at ingen andre har hørt den ennå.

MØT NATHALIE:</B> Neste tirsdag møter du Nathalie Nordnes på Dagbladet.no/FREDAG. <a href=/fredag/2003/03/20/364478.html>Send inn dine spørsmål nå</a>
NORDLYSET: Vi spurte selvfølgelig hvordan det går med Nathalie Nordnes og Sondre Lerche, vi pakket det bare litt inn. –Om det går bra ellers? Ja, helt fint. Om det går bra? Å. Sånn. Hehe. Det går som sagt helt fint. Med meg, svarte Nathalie Nordnes.