Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Klima og innvandring

En kynisme uten like

Dagbladet mener: Striden om asyl- og innvandringspolitikken er langt i fra over selv om Frp har vendt seg mot klimapolitikken.

NY POST: Utnevnelsen av Sylvi Listhaug som ny olje- og energiminister før jul, har fått mange til å hevde at klima er den nye innvandringspolitikken for Frp. Men vær sikker, striden om asyl- og innvandringspolitikken fortsetter. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
NY POST: Utnevnelsen av Sylvi Listhaug som ny olje- og energiminister før jul, har fått mange til å hevde at klima er den nye innvandringspolitikken for Frp. Men vær sikker, striden om asyl- og innvandringspolitikken fortsetter. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Det er i ferd med å bli en sannhet i norsk politikk at asyl- og innvandringspolitikken ikke lenger har sprengkraft til å mobilisere velgere. Angivelig skyldes det at flertallet på Stortinget det siste tiåret, ikke minst det største opposisjonspartiet Ap, er blitt enig om en så restriktiv politikk at det gir lite rom for høyrefløyen å spille på. Dermed er klimapolitikken blitt den nye slagmarken for populister og fløypartier. Utnevnelsen av Sylvi Listhaug som olje- og energiminister før jul syntes å bekrefte at Frp ser klimapolitikken som det viktigste området hvor partiet kan opponere mot kompromisser og samtidig demme opp for sin nye hovedkonkurrent, Senterpartiet.

Klimapolitikken vil splitte og skape strid i overskuelig fremtid, både nasjonalt og internasjonalt. Håndteringen av klimakrisa er som skapt for politikere som spiller på frykt for endring, skepsis til vitenskap og motstand mot overnasjonale løsninger. Men klimapolitikkens dominerende rolle, betyr langt i fra at striden om asyl- og innvandringspolitikken er over. Det er virkelighetsfjernt å tro og uttrykk for en politisk kynisme uten like.

Spørsmål om innvandring og integrering er fortsatt det mest betente og polariserende temaet i den offentlige debatten. Etter det verste angrepet på norsk jord i fredstid, har mye av terroristens tankegods i skremmende grad blitt alminneliggjort i sosiale medier og på nettsteder som til og med får statsstøtte, i den grad at kong Harald i sin nyttårstale måtte minne sine landsmenn om at alle mennesker er like mye verd.

Dommen mot Gunnar Stålsett like før nyttårsskiftet fortalte at det fortsatt er stor uenighet om at Norge skal føre den mest restriktive politikken i Europa. Ungdomspartiene protesterer mot knefallet for en politikk som for ti år siden var uhørt, men også innad i regjeringen og Ap er det en stadig mer høylytt uenighet som bare maktbegjær har klart å døyve. Takket være en skjør avtale med regimet i Tyrkia er flyktningekrisa mindre synlig på norsk jord. Mange velgere er likevel pinlig klar over at mennesker fortsetter å drukne i hopetall i Middelhavet, uten at Norge løfter en finger. Tvert om mener regjeringen at hjelp vil oppmuntre flere til å risikere livet. Det er en form for kynisme som sjelden tåler historiens blikk. Heller ikke velgernes i det lange løp.