ALBUM: Med sin kraftfulle røst og bevrende energi, sang Knut Marius Djupvik seg til topps i fjorårets The Voice-konkurranse. Om du trodde du hadde hørt toppgiret hans før, tar du feil. På solodebuten er alt skrudd opp til ti og vel så det.
Tenk deg en lapskaus av den symfoniske hardrocken til Nightwish, patosen til Meat Loaf og moduset til en filmmusikk-komponist med de heroiske scenene i en vilkårlig heltefilm fra 80-tallet som innstruks.
For å si det diplomatisk, det låter i beste fall merksnodig. Det hele er så mettet på tekstmessige og melodiske klisjeer at det nesten tipper over i det parodiske.
Produksjonen er amatørmessig og datert.
«Can't Get Enough» er så bombastisk og dramatisk at man nesten hopper i stolen. «Unbreakable» har et refreng som kunne gjort det skarpt om man tok MGP-tidsmaskinen 20 år tilbkae i tid - om det er formildende da?
