En «trygdesnylters» bekjennelser

- Jeg har vært NAV-klient i tre år, men det er ikke mangel på ambisjoner - tvert imot - som hindrer meg i å påbegynne min yrkesaktive karriere, skriver artikkelforfatteren.

UTGIFTSPOST? Ofte er det mennesker med evner, med ønsker å foreta seg noe, som havner i dette limboet, og det er østenfor trist og vestenfor samfunnsøkonomisk og menneskelig sløsing å avskrive disse som en utgiftspost. Foto: Morten Holm / Scanpix
UTGIFTSPOST? Ofte er det mennesker med evner, med ønsker å foreta seg noe, som havner i dette limboet, og det er østenfor trist og vestenfor samfunnsøkonomisk og menneskelig sløsing å avskrive disse som en utgiftspost. Foto: Morten Holm / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Når vi nå nærmer oss våren 2012 har jeg vært NAV-klient i tre år. Hver fjortende dag mottar jeg en liten sum - tjenesten heter arbeidsavklaringspenger - som er beregnet på å hjelpe meg gjennom hverdagen mens et samarbeid bestående av meg selv og representanter fra helse-Norge og NAV skal forsøke å stake ut retningen for mitt fremtidige yrkesliv. I teorien burde det ikke være verdens største utfordring. Jeg er tross alt en vital ung mann i min beste alder med friske hårrøtter og solide tenner. Beina mine fungerer som de skal, armene og resten av kroppen står ikke tilbake. Hvorfor ikke bare ta seg en jobb? Mange andre mennesker går tross alt for den løsningen.

Samtidig er jeg ikke alene. Jeg har flere bekjente - oppegående, ressurssterke mennesker - som heller ikke tar seg en jobb. Ikke gjør de mye annet fornuftig heller, sett fra et samfunnsmessig ståsted. Ingen studier, ingen klart definert fremtidsplan og ingen snedige planer om snarlig verdiskapning av noe slag. Interessen for å «delta», å «bidra», er minimal innenfor denne gruppen, og utgjør ingen motivasjon å snakke om. Ansvarsfølelsen når det kommer til en abstrakt størrelse som «samfunnet» er lav.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer