TERNINGKAST FEM: Chan-wook Parks «Kammerpiken» er en film som avslører nye detaljer ved hvert gjennomsyn. Vis merVis merVis mer Vis mer

Anmeldelse: «Kammerpiken»

En leken, billedskjønn og utsøkt detaljrik feiring av filmkunsten

Chan-wook Parks «Kammerpiken» er motgiften mot tv-dramatikken og blockbusterfranchisenes forflatning av filmspråket. 

FILM: Den beste måten å forstå «Kammerpiken» er som et cinematisk fetisj-objekt. Ikke først og fremst fordi Chan-wook Parks lekne og overskuddspregede Sarah Waters-adaptasjon er en kinky film (det er den), men fordi den representerer et nivå av håndverk og detaljrikdom som i tv-dramatikken og franchiseforflatningens tidsalder ikke kan tolkes som annet et kortpustet, oppsvulmet kjærlighetsbrev til kinofilmen med stor K.

Kammerpiken

5 1 6

Drama, thriller, komedie, grøsser

Regi:

Chan-wook Park

Skuespillere:

Tae-ri Kim, Min-hee Kim, Jung-woo Ha, Jin-woong Cho

Premieredato:

7. april 2017

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Agassi

«Bedrageri på kammerset.»
Se alle anmeldelser

Bedrag
Filmen utspiller seg i det japansk-okkuperte Korea tidlig på 30-tallet, og handler om en gruppe koreanske svindlere som klekker ut en listig plan for å tuske til seg pengene til den japanske adelskvinnen Hideko Izumi (Min-hee Kim). I spissen står bedrageren som for anledningen går under navnet «greve Fujiwara» (Jung-woo Ha) og tyven Sook-hee (Tae-ri Kim), som tar seg jobb som Hidekos kammerpike. Denne sammensvergelsen er imidlertid bare toppen av det konspiratoriske isfjellet, og i løpet av filmens gang trekker Park bort teppet under beina på publikum flerfoldige ganger.

I likhet med så mange andre sørkoreanske filmer, pendler «Kammerpiken» uanstrengt mellom sjangre, men samtidig er overgangene mellom gotisk skrekk, erotisk thriller, kuppfilm, historisk drama og svart komedie imponerende sømløse. I enkelte tilfeller fungerer sjangerbruddene som kommentarer til koreansk historie eller filmatiske klisjeer, men deres viktigste oppgave er å sikre at filmen forblir uforutsigbar og underholdende.

Begjær
Det samme gjelder filmens feministiske budskap, som – praktisk nok – utspiller seg innenfor rammene av det mannlige blikkets forkjærlighet for billedskjønn heteronormativ seksualitet (alle vinner!). «Kammerpiken» gjennomsyres i det hele tatt av en fandenivoldsk visshet om at historien som utspiller seg på lerretet er grunnleggende uviktig. Og samtidig er det i dagens filmklima få ting som er viktigere enn Parks frydefulle, rastløse og lidenskapelige omfavnelse av hele spekteret av kinofilmens virkemidler i arbeidet med å fortelle den.