En levende fornedrelse

Ingress

Meninger

Antisemittismen er en svart kraft i menneskenes historie. Den er også seiglivet. Det skyldes at jødehatet kler seg i mange gevanter, og opptrer på mange scener. Antisemittismen kan være forkledd som religion eller rasebiologi, og begrunnes med påstander som handler om politikk, kultur eller identitet. Den trives godt på den politiske høyresidas yttergrenser, men opptrer i høy grad også på venstresida. Et typisk feilspor er å betrakte antisemittismen bare som ekstremisme. Holocaust kunne aldri skjedd uten en bred og folkelig forankret antisemittisme. At antisemittismen har dype og seige røtter, vet vi fra vår egen historie. I morgen feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven. Det er også en sviende påminnelse om denne grunnlovens paragraf to, som utelukket jøder fra riket.

En global undersøkelse av antisemittismen, foretatt for organisasjonen Anti-Defamation League, viser at den står sterkt i store deler av verden. Ifølge undersøkelsen, som er basert på 53 000 intervjuer i 102 land, har hver fjerde person i verden antisemittiske holdninger. I Midtøsten er tre av fire negative til jøder. Norge kommer ikke spesielt godt ut. Undersøkelsen tyder på at 15 prosent av befolkningen i Norge har antijødiske holdninger. Det er klart over nivået i Sverige og Danmark.

Dette samsvarer godt med de funn som ble gjort i den store befolkningsundersøkelsen om nordmenns holdninger til jøder og andre minoriteter som ble gjort for Holocaustsenteret i 2012. Den konkluderte med at 12.4 prosent av alle nordmenn har utpregede fordommer mot jøder. Nesten ti prosent av dem som svarte oppga at de følte antipati mot jøder, mens åtte prosent ikke vil ha jøder som nabo eller i vennekretsen. Innvandrere var underrepresentert i undersøkelsen, og den reflekterer derfor ikke noe uttrykk for muslimsk antisemittisme. Det er den historiske, og høyst norske, antisemittismen som ble dokumentert.

Historisk er antisemittismen knyttet til overføring av religiøse og kulturelle holdninger. Den religiøse faktoren er fremdeles sterk. I de 102 landene i undersøkelsene ga 49 prosent av muslimene og 24 prosent av de kristne uttrykk for negative holdninger til jøder. Her hjemme har vi sett en oppblomstring av en sekulær og politisk motivert antisemittisme. Denne har tydelige forbindelser til konflikten i Midtøsten, og viser at mange ikke vil, eller kan, skille mellom det jødiske folk og den politikk som føres av Israels regjeringer. Resultatet er at den sårbare norske, jødiske minoriteten er under et press som er totalt uakseptabelt. Kampen mot antisemittismen må fortsette med uforminsket styrke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.