Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

En likning med mange ukjente

Foran toppmøtet i Singapore neste uke; hva foregår egentlig i Trumps hode? Og hvilke dilemmaer står Kim overfor i verdens mest lukkede land, spør Morten Strand.

Kommentar

Det helt spesielle med tirsdagens toppmøte i Singapore, mellom USAs president Donald Trump og den nord-koreanske diktatoren Kim Jong-un, er at det er en likning med usedvanlig mange ukjente. For USAs president så kan møtet bli et sannhetens øyeblikk. Klarer han å lage århundrets avtale, med Kim? Han ble valgt med å selge seg inn som verdensmester i å lage avtaler. Han har kritisert forgjengeren Barack Obamas avtaler, blant annet atomavtalen med Iran, som «den verste avtalen noen sinne». Nå er det Trumps tur. Han skal ut i ringen i sin favoritt-disiplin - the Art of the Deal. Og slik han har solgt inn neste ukes møte, med sedvanlig offensiv twitring, så har han gjort fallhøyden stor.

Også for den unge diktatoren Kim Jong-un (34) står mye på spill. Han har tatt tømmene etter sin fars død i romjula 2011, med både å demonstrere en aktivistisk brutalitet, med å ta livet av både sin onkel og verge, og sin bror. Og han har vist lederskap ved kompromissløst og effektivt å ha prioritert et atomvåpenprogram som man nå tror kan nå USAs fastland med atombomber. Nå viser han diplomatisk gjennomslagsevne, ved å ha kommet i den oppsiktsvekkende posisjonen at han skal møte USAs president ansikt til ansikt, en diplomatisk bragd hans far aldri klarte å realisere. Men hvor mye ryggdekning har han i sitt eget konservative apparat? Hvor kontroversielt er det diplomatiet han driver, og hva skjer hvis han blir tråkket på tærne i den dansen med Trump som han har bydd opp til?

Artikkelen fortsetter under annonsen

ORDKRIG: I en tale om økonomi i natt , tok det ikke lang tid før president Donald Trump kom med ny karakteristikk av Nord Koreas leder Kim Jong Un. Video: CNN / POOL Vis mer

Trumps hode er en permanent kilde til usikkerhet, og nærmest umulig å forutse. Det eneste vi vet er at han foran toppmøtet har spilt seg inn i en situasjon der det vil være et nederlag å ikke komme ut av denne ukas toppmøte uten en slags plan som på en eller annen måte gjør slutt på Nord-Koreas atomvåpen. Det har han lovet, selv om han den siste uka har forsøkt å vanne ut løftet.

Men Trump vil selge men enn en avtale. Han vil selge det som hvis han lykkes i Singapore kan kalles en filosofi. For hvis han skulle lykkes så har han også lykkes med det som kan kalles «bølle-diplomatiet», som karakteriseres av utstrakt bruk av sjikaner og trusler for å oppnå sitt mål. I så fall har Trump børstet støvet av diplomatiske tradisjoner som har vært mindre brukt av stormaktene etter 2. verdenskrig, som mye har bestått av å bygge allianser, og gitt den diplomatiske metoden en stor dose personlig touch.

Kim Jong-un kan kan man analysere etter mer klassiske modeller for hvordan man utøver makt i totalitære regimer i en kommunistisk - stalinistisk tradisjon. Det spesielle ved Nord-Korea er likevel den rollen de militære spiller. Den er likestilt i makt - hvis den ikke har mer makt? - med partiet. Kim kan altså ikke lage ny politikk hvis han ikke har de militære med seg. Kims far, Kim Jong-il, hadde «militæret først» som sin fremste politiske doktrine. Kim Jong-uns doktrine har vært å kombinere satsingen på atomvåpen og økonomisk utvikling, den såkalte «byungjin-politikken». Men i en tale i april gikk Kim enda lengre, da han sa at utvikling av økonomien nå var prioritert. Forstått på én måte; Nord-Korea har allerede atomvåpen nok til å avskrekke USA, og kan derfor prioritere økonomisk utvikling.

MØTE: Donald Trump uttaler seg om det fremtidige møtet med Nord-Korea. Video: CNN / foto: NTB Scanpix Vis mer

For å kunne gå til dette skrittet måtte Kim ha med seg de militære. Sparkingen av tre forsvarstopper av den eldre garde, blant annet forsvarsministeren og forsvarssjefen i slutten av mai, kan sees i dette perspektivet. Noen av offiserene stiller seg naturlig nok spørsmålet om hvorfor Kim nå sier han skal forhandle bort atomvåpnene som hæren har forsaket så mye for å få.

Store deler av de militære er uansett interessert i økonomiske reformer, og en slutt på sanksjonene. Deler av forsvaret er dypt engasjert i den liberaliseringen av økonomien som har funnet sted under Kim Jong-un. Forsvaret driver gruver, og bygger turist-sentra, og er pionerer i den del-privatiserte økonomien som har utviklet seg de siste åra. Det er i deres interesse - økonomiske interesse - at sanksjonene oppheves, og at de høster sin del av fruktene som økte investeringer og opphevelse av sanksjonene vil innebære. Hvis man ser til Sovjetunionen var det de unge kommunistiske kadrene som beriket seg på privatiseringen. I Nord-Korea kan det bli de yngre topp-offiserene som kan bli landets nye rike - ja, også ny-rike - klasse.

Donald Trump og Kim Jong-il har begge interesse av at toppmøtet på tirsdag blir en suksess. Selv om det i utgangspunktet er en avgrunn mellom dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook