Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En liten prat om livet

Boka ville aldri, aldri ha kommet ut hvis ikke forfatteren var en kjent norsk artist.

BOK: Det stråler varme, ærlighet og menneskelighet ut av debutboka til Herborg Kråkevik. Det er det beste jeg kan si om «Forteljingar». Og det er ikke lite. Men det har mer med respekt for forfatteren som menneske å gjøre, enn for boka som tekst. For den ville aldri, aldri ha kommet ut hvis ikke forfatteren var en kjent norsk artist.

Det er umulig å lese de atten korte, selvbiografiske fortellingene om miljøer, mennesker, stemninger og steder uten å se og høre Herborg Kråkevik foran seg: Så sterk er hennes karisma som sanger, artist og skuespiller. Så muntlig er hennes skriftlige norsk - veldig muntlig.

Ofte skriver hun dialekt i boka, talemålet fra hjembygda hennes, Jondal i Hardanger. Når hun skriver normert nynorsk, skjemmes teksten av en mengde rettskrivningsfeil.

Sprikende fortellinger

Fortellingene har ikke noen sammenheng med hverandre, de spriker i alle retninger: Juleminner fra barndommens Hardanger. Bokhandleren i Jondal. Erotisk atmosfære på lesesalen i København. Fargerikt bygdeliv på Vestlandet. Den store musikalpremieren på «My Fair Lady» i Bergen. Den første visningen av den første filmen hennes. Bilkjøring uten førerkort. Smånasking i butikker og på restauranter. Et sterkt møte med Røde Khmer-regimets fengsler i Phnom Penh.

Det er flere av fortellingene som ikke har sterke nok poenger til å stå på egne bein som litteratur.

De blir greie skildringer av en situasjon eller en refleksjon, men uten at det formidles med en original innsikt eller en slående form. Alt sies rett ut. Det blir flatt språk og flate fortellinger av det. Leseren får lange anekdoter, småmorsomme episoder, sjarmerende selvopplevde historier - slett ikke uten interesse, slett ikke uten sjarm, slett ikke uten god vilje på vegne av det gode. Livsfilosofi på et alminnelig plan.

Herborg og Hanne

Et inntrykk av hvordan Kråkevik skriver, gir fortellingen om da Hanne Krogh kniper henne i armen når hun sitter på Colosseum kino før premieren på den første spillefilmen hennes: «Kvifor hugsar eg så godt den stunda då ho tok meg i armen? Det er vel fordi det er så sjeldan at nokon verkeleg tek tak i oss og snakkar skikkeleg til oss. Me treng at nokon riv oss ut av det overflatiske - alt-på-ein-gong-styret - og tek oss med inn i øyeblikket. Me skulle gjera det mykje meir for kvarandre.»

Kråkeviks stil bærer foreløpig bedre muntlig enn skriftlig. Kanskje skulle de vært morgenkåserier i NRK i stedet for bok.

Bonusspor

Likevel: «Forteljingar» er et intimt møte mellom et skrivende menneske og hennes lesere, dvs. de som alt setter pris på henne. Bonusspor i bokform! Det blir som Herborg Kråkevik selv skriver om sine framføringer av Per Sivles «Den fyrste song»: «Eg viser dei noko av mitt inste, og dei kler av seg maska si.»

Kanskje det. Jeg tror hun har potensial til å skrive mer og bedre framover.

SKRIVEFEIL: Dessuten skjemmes teksten av rettskrivingsfeil, skriver Dagbladets anmelder.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media