NOBELPRISEN: Günther Grass var den andre, tyske forfatteren som fikk Nobelprisen etter krigen. Heinrich Bøll fikk den i 1972 og Grass i 1999. I 2009 fikk den rumenskfødte, tyske forfatteren Herta Müller prisen. I går døde Grass av en infeksjon på sykehus i Lübeck. Foto: Joel Robine, AFP/Dagbladet
NOBELPRISEN: Günther Grass var den andre, tyske forfatteren som fikk Nobelprisen etter krigen. Heinrich Bøll fikk den i 1972 og Grass i 1999. I 2009 fikk den rumenskfødte, tyske forfatteren Herta Müller prisen. I går døde Grass av en infeksjon på sykehus i Lübeck. Foto: Joel Robine, AFP/DagbladetVis mer

En litterær fornyer og en omstridt skikkelse

Günther Grass levde lenge nok til å bli et tysk ikon.

Meninger

Günther Grass ble 87 år gammel. Han levde lenge nok til å bli et tysk ikon. Høyst gjenkjennelig, med mørk lugg, Nietzsche-bart og et skarpt blikk over brillene. Som oftest med pipa mellom leppene.

Hans livsløp var mangslungent. På mange måter representerte han den tyske erfaringen i sin generasjon. Han ble oppdratt som sønn av en kolonialhandler og var korgutt i den katolske kirken i Danzig, den nåværende polske byen Gdansk.

Tatt til fange
Da han var 12, brøt krigen løs. Som 15-åring søkte han ubåttjeneste, men ble avvist. To år seinere ble han utkalt til tjeneste i en panserdivisjon i Waffen SS våren 1945, inntil han ble såret og tatt til fange av amerikanske styrker. I etterkrigstida ble han først gruvearbeider, dernest skulptør.

Parallelt med forfatterskapet holdt han en karriere gående som billedkunstner. Han tilhørte kunstnergruppa Gruppe 47, som gikk inn for å oppdra tyskerne til demokrati. Politisk støttet han Willy Brandt og sosialdemokratiet og talte mot enhver totalitær tendens.

Stor fabulator
Han var kritisk til gjenforeningen av Øst- og Vest-Tyskland. Han vakte stadig debatt. Han ble seinest fordømt på flere hold da han for tre år siden publiserte et dikt som gikk sterkt ut mot Israels militære aggresjon.

Günther Grass var et utpreget politisk menneske, uten at dette gjorde ham til en endimensjonal forfatter. Snarere tvert imot. Som dikter utvidet han den europeiske romanen. Med den pikareske «Blikktrommen» (1959) skapte han sin egen form for magisk realisme, før begrepet var oppfunnet i Latin-Amerika.

Mat og erotikk
Fabelen ble hans form. I en bok som «Flyndra» (1978) boltrer han seg i eventyr og myter, i en overdådig visjon av mat, erotikk, kjønn og natur, krydret med frodig, svart humor.

I 1999 kom «Mitt århundre», med et kapittel for hvert år i det tjuende århundret. Her er siste setning:

«Vi får se hva det blir til...bare det ikke blir krig igjen...først der nede og så overalt.»

Grass er død, vi som er igjen kan ikke annet enn å dele hans håp.