FORMIDLER: Brikt Jensen, tidligere forlagsdirektør i Gyldendal Norsk Forlag, var en av de siste litterære gentlemen i Norge, skriver Fredrik Wandrup. Her er han på sitt kontor i 1974.
Foto:Arild Hordnes /  NTB / SCANPIX
FORMIDLER: Brikt Jensen, tidligere forlagsdirektør i Gyldendal Norsk Forlag, var en av de siste litterære gentlemen i Norge, skriver Fredrik Wandrup. Her er han på sitt kontor i 1974. Foto:Arild Hordnes / NTB / SCANPIXVis mer

En litteraturens gentleman har lest sin siste bok

Brikt Jensen (1928 - 2011).

ET AV DE FØRSTE oppdragene jeg fikk som ung vikar på Dagbladets kulturavdeling i 1977 var intervjue Gyldendals daværende direktør, Brikt Jensen.

Han var ute i stormvær etter å ha utgitt Jon Michelets roman «Jernkorset ». Fra venstresida ble han beskyldt for sensur, fra andre hold for ærekrenkelser.

JEG TRAFF EN mann fylt av vennlig imøtekommenhet under det Arne Hestenes kalte «øyenbryn som er de innkjøpt på auksjon etter Bjørnstjerne Bjørnson», med den typen Bergen-dialekt som utstråler tilbakelent ro. Da jeg forlot ham, fikk jeg ei bok, med en hyggelig hilsen, «Brev fra et steinhus».

Samtidig sa han at « ... når man ser hvor mye som kommer ut, sitter man i den mest opplagte stilling til å forstå at verden ikke går glipp av så kolossalt mye fordi om jeg ikke skriver bøker».

JENSEN VAR beskjeden, men bevisst sitt potensial som formidler, både av litterære innsikter og tanker om tilværelsen. Han utga 15 bøker, blant annet om moderne litteratur. Men også personlige skrifter som «Brev fra et steinhus» (1976), «Hver dag» (1980), «Loggbok » (1981), «Årbok» (1983), «Fotnoter til en uskreven bok» (1988), «Selvangivelse» (1993) og «Min korsikanske landsby» (1995), samtlige fylt med kunnskap, observasjonsevne og selvironi.

FORMIDLEREN JENSEN var Vinduet-redaktør, forlagssjef, radiostemme og tv-vert. Han skapte programmet «Bokstavelig talt», som tillot bøkene å bli underlagt en klassisk samtale, uten forstyrrende reportasjedill.

Jeg ble invitert til hans chesterfield-elegante bibliotek i NRK for å snakke om min første bok, «Jens Bjørneboe», i 1984. Det var bokstavelig talt en fest.

Flere dager før sending ble alle involverte, fra produsent og teknikere til forfattere, invitert til middag på restaurant Valentes, med Jensen selv som midtpunkt, mens han diskret kom med innspill for å sikre best mulig sending. Denne typen forberedelse er en saga blott i NRKs budsjetter.

I «FOTNOTER TIL en uskreven bok» skrev Jensen: «Jo eldre jeg blir, dess flere spørsmål og dess færre svar sitter jeg igjen med. Er det tegn på økende dumhet eller økende klokskap? Ikke engang det er jeg sikker på.»

Et budskap fra en av de siste, litterære gentlemen i Norge. Det var godt at han var her.