DEBATT

En lov for meg, en annen for deg?

Om Norge virkelig hadde holdt folkeretten høyt og hadde reagert på alle brudd, ville våre regjeringer ha hatt det travelt i det siste tiåret.

Erna Solberg  uteble fra markeringen mot nazismen i Moskva den 9. mai. Foto: Nina Hansen
Erna Solberg uteble fra markeringen mot nazismen i Moskva den 9. mai. Foto: Nina Hansen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Norge har all grunn til å takke russerne, deres enorme innsats ble avgjørende i kampen mot nazismen. Det er til å forstå at den sterkt militariserte feiringen skapte ulyst hos vår statsminister, men selve hovedgrunnen for at regjeringen valgte å utebli var at «et lite land som Norge må ha respekt for internasjonal lov og rett som sin første forsvarslinje.» Her har Solberg min fulle tilslutning. Men hva er det Norge gjør, i praksis?

Om Norge virkelig hadde holdt folkeretten høyt og hadde reagert på alle brudd, ville våre regjeringer ha hatt det travelt i det siste tiåret. Men Norge har ikke tatt avstand, snarere tvert imot. Vi har deltatt, til dels i tet. Krigshandlingene i Serbia, Afghanistan, Irak, Libya var, både i sum og hver for seg, alvorligere enn tilbakeføringen av Krim til Russland. Den virkelige prøven ligger i om en stat følger folkeretten også når det går mot dens egne interesser. Først når vestlige land har vist i praksis at de anser reglene bindende også for seg vil de med en viss legitimitet kunne kritisere andre lands brudd på folkeretten.

Til alt overmål er sanksjoner og boikott noe som Norge og FNs øvrige medlemsland gjennom FN-pakten har overlatt til Sikkerhetsrådet. Dette skal ha hovedansvaret for beslutninger om tvangstiltak for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Hvis Solberg virkelig er opptatt av å følge folkeretten i slike spørsmål vil jeg anbefale henne en liten ABC i FN-rett som fire svenske jurister nylig har utgitt, boken «Lagen mot krig.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer