DÅRLIG MARKED:  Både ute- og innemarkedet for prostitusjon har falt markant, viser evalueringen av sexkjøploven som Ingeborg Rasmussen overleverte mandag til statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Vidar Brein-Karlsen.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
DÅRLIG MARKED: Både ute- og innemarkedet for prostitusjon har falt markant, viser evalueringen av sexkjøploven som Ingeborg Rasmussen overleverte mandag til statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Vidar Brein-Karlsen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

En lov som virker

Evalueringa av sexkjøploven viser at den er en suksess. Det må Erna Solberg ta konsekvensen av, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Etter ønske fra KrF gikk regjeringen i fjor høst med på å evaluere sexkjøploven før den trakk sin endelige konklusjon, tross at Høyre og Frp sammen med Venstre har flertall for å oppheve loven de er imot.

En viktig årsak var åpenbart hensynet til KrF, som sier like ut at det vil forsure samarbeidsklimaet om den blir opphevet, men det spilte også inn at meningene er delte innad i partiene, og at målinger viser at et flertall i befolkninga er for sexkjøploven, særlig i byene.

Saken var med andre ord langt i fra en sikker vinner, heller ikke blant egne velgere. Skulle man snu opinionen, måtte i det minste en evaluering bekrefte det motstanderne hele tida har hevdet; at loven ikke virker, at den bare er reinspikka moralisme, at den tvinger prostitusjon under jorda og utsetter de prostituerte for enda større fare. Særlig det siste har vært et tungt argument som har vært en bekymring også for tilhengere av loven.

Nå viser den uavhengige evalueringa fra Vista Analyse at det ikke er tilfellet. Loven har på så å si alle områder virket etter hensikten. Markedet er kraftig redusert, både på gata og inne. Loven har styrket bekjempelsen av bakmenn og menneskesmugling. Den har bidratt til holdningsendringer, særlig blant unge og ressurssterke menn (de «stilige lunsjkundene» har forduftet). Og, ikke minst, det er ikke belegg for å hevde at de prostituerte er utsatt for mer vold. Tvert imot er funnet at de prostituertes rettigheter er styrket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konklusjonen er at loven er en suksess, noe analysegruppas leder, Ingeborg Rasmussen, mente ikke var vanskelig å komme fram til siden funnene var så klare og entydige. Kildene er for øvrig mange av de samme institusjonene som har vært skeptiske til eller motstandere av loven, som Pro-sentret, Pion og Fafo.

Derfor vil vi sikkert få en debatt om både tallmateriale og tolkninga, men likevel taler enkelte fakta for seg. Markedet er redusert med 25 prosent i en periode hvor man kunne forventet en økning på grunn av finanskrisa i Europa. Det gjelder også innemarkedet; prostitusjon har ikke «gått under jorda», eller som Rasmussen tørt påpekte: opererer du i et marked, må du være synlig. I Trondheim har politiet prioritert loven høyt og lykkes enda bedre.

Prisen for å drive prostitusjon i Norge er for mange blitt for høy, betalinga for lav. Norske prostituerte trekker seg ut, også norske kunder.

Funnene er i tråd med erfaringene i Sverige, hvor sexkjøploven har virket lenger. Tilhengere av loven fryktet at evalueringa kom for tidlig, men etter bare drøye fire år, er resultatene overraskende klare - tross stadig politisk debatt og motstand, tross kritikk av manglende håndhevelse fra politiets side.

I Sverige er motstanden fordunstet, og i Europa ser de nettopp til Sverige. Det er slutt på liberaliseringa. Årsaken er at prostitusjon er en kriminell storindustri som er tett sammenvevd med annen organisert kriminalitet. Når liberalere snakker om en gjensidig kontrakt mellom to samtykkende voksne, gjelder det i beste fall en liten minoritet. Ideologiske prinsipper blir kalde i møte med virkeligheten.

Som evalueringa påpeker; de utenlandske prostituerte i Norge er på jobb dag ut og dag inn. Uten pause.

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet hevder at målet fortsatt er å fjerne loven. I Frp er det programfestet. Venstre har satt seg på gjerdet, men åpner for at ny kunnskap kan endre partiets standpunkt. Ei stortingsmelding er varslet.

Hvis statsminister Erna Solberg ønsker å gjøre det enklere for seg selv, dropper hun meldinga og setter strek. Resultatet er i praksis gitt. Med uenighet innad i både partiene og regjeringsalliansen, med et flertall i befolkninga for loven, med en soleklar evalueringsrapport og med en klar tendens i resten av Europa, er det et spill av politisk energi til ingen nytte. Den pragmatiske Erna har trolig for lengst innsett at det er en tapt sak og vil nødig utsette seg for en ny mobilisering som i reservasjonsretten.

Sexkjøploven er dermed kommet for å bli. Fordi den virker.