En lystig mørkemann

BERGEN (Dagbladet): «You can all go fuck yourself, it's time for me to leave,» sa Nick Cave og forlot smilende scenen etter halvannen times magi i Grieghallen i går kveld. Den første av to ekstrakonserter (!) med rockens mørkemann ble akkurat så lystig som publikum kunne drømme om.

Det var knyttet meget store forventninger til det som opprinnelig var én solokonsert med den myteomspunne australieren under Ole Blues. Den ble utsolgt på rekordtid, og det ble én ekstrakonsert og én til.

Noen solokonsert ble det heller ikke, for inn på scenen kom bassisten Susan Stenger samt fiolinisten Warren Ellis og trommeslager Jim White fra den usannsynlige oppvarmingsgruppa The Dirty Three. Men - de andre musikerne ble likevel statister i Caves konstante nærvær.

Uorden

Hva Cave skulle spille, hadde han heller ikke helt orden på, men blafringen i papirer og småprating og fekting musikerne imellom bidro til akkurat den dosen med sjarm som var nødvendig for å bryte opp den noe stive settingen.

Mørkemann?

Mot det store flygelet midt på scenen rusler han i hvit skjorte og mørk dress som ikke helt klarer å skjule to piperensere av noen bein. Nick Cave setter seg ned og hamrer løs på de hvite og svarte som en klassisk konsertpianist, og det er bare rett og rimelig i Griegs egen storstue. Han spytter ut ordene, og bildet av «West Country Girl» manes fram med en intensitet du bare finner i rock'n'roll. En tøffere og mer minimalistisk tilnærming skal du leite lenge etter.

Cave omtales som rockens mørkemann, en svartkledd mørkets fyrste og melankoliker med hang til dystre tekster spekket med vold, mord, brutalitet og bestialitet, lidelse, sorg og hat, men også med klare religiøse referanser med stadige henvisninger til Gud og gammeltestamentlige skrifter.

I går sto bare en ting igjen - skjønnheten og harmonien hos en artist som har ro i sjelen. En ny sang hadde han også på lager.

- Den heter «Love Letter» og er til Suzy. En annen Suzy, sier han peker mot bassisten og ler.

- Og, legger han til, - den virket.

Perler

Cave tar opp en bok og begynner å lese, før vi får servert perler som «Henry Lee» og «Into My Arms». Han glemmer teksten og stopper opp, men noen i salen husker. Cave tenner en ny røyk og blar i notearkene, tilsynelatende ustrukturert før han messer: There's a devil waiting outside your door.

Så følger en sår og vakker «Do You Love Me?», og Cave introduserer «Stagger Lee» som en låt om «en ung mann som hadde en dårlig dag» med ikke så reint lite understatement.

Rått

Ekstranummeret må være en av de råeste rockelåtene skrevet for piano og fele, med en stammende og fresende Cave nesten ut i det absurde. For en type, og for en konsert!

I ettermiddag og i kveld blir det to nye konserter. Gled dere til å møte en meget lystig mørkemann fra down under.

LITEN KJEMPE: Nick Cave trollbandt publikeum i Grieghallen med sine såre og vakre sanger i går kveld.
LYSTIG: Ole Blues-festivalen traff blink da de fikk hyret rockens lystigste mørkemann.