En Magica på Skåtøy

-  På skolen lærte vi at samene puttet gress i skoene. Vi lo så vi grein og ble sendt på gangen. Men vi blir jo helt forkvaklet om vi ikke får lov til å le, mener tegneserieskaper Karine Haaland.

SKÅTØY (Dagbladet): Det finnes ikke spor av den rått urbane tegneserieskaperen der vi møter henne i sommerkjole på Skåtøy i Kragerø-skjærgården. Ferieøya har da heller aldri vært kjent som tilfluktssted for lærhomser, partybabes, kåte mullaer eller sadomasochister.

Det er slike minoritetsgrupper Karine Haaland har gjort seg lystig over i «Larsons gale verden», to samlebøker og utallige striper i dagspressen. Nå slippes albumet «Superalbum». Og i september kommer hun med «en uhøytidelig fagbok for heterofile». For Haaland er lei av homser og deres evige mas om å være en stakkarslig minoritet.

-  Homser er faen meg en økonomisk og kulturell elite som bare ler av oss. Tenk alle fordommene de har. Jeg jobbet en gang med en homse som var kjempeslem og bare fortalte heterovitser. Jeg tenkte at han skal få igjen.

-  Homser er likevel begeistret for stripene dine. I likhet med såkalte partybabes og sadomasochister. Men hva med «pakkisene»?

-  Jeg er rimelig trygg på at pakistanske drosjesjåfører ikke leser norsk (haha). Indere og irakere er veldig glad i pakkisvitsene mine. Og hvorfor skal ikke utlendinger få være med? Vi ler av hverandre, hvorfor ikke av dem? Humor er inkluderende, og de ler jo av oss.

Standupkomiker

Haaland unngår helst merkelapper, og særlig satiredronning.

-  Satire er negativt. Det minner om 70-tallet da folk satt på Oslos vestkant i arvede leiligheter med rødvin og var «satiriske». De var hevet over resten av verden og gjorde narr av folk som grillet og kjørte bobil. Jeg vil heller delta og finne harrysiden ved meg selv.

-  Humorister har en tendens til å unndra seg ethvert konkret standpunkt med et «bare folk ler, så». Er ikke det litt feigt?

-  Det er skummelt å forklare humor. Harald Eia var dristig som prøvde å gjøre det, men jeg tenkte: «Nei, hva driver han med?» Humor taler jo til den delen av bevisstheten som ikke har forklaringer -   til hjerte og magemusklene. Selv ser jeg på meg selv som en standupkomiker, fordi jeg holder på med konkrete poenger.

-  De siste tiåra har tegneserier blitt stuereint. Samtidig har standupkomikk og satireprogram nærmest blitt styrende for den politiske agendaen. Har du noen forklaring på det?

-  Min generasjon holder på med humor. Antakelig fordi vi vokste opp med en politisk korrekt foreldregenerasjon som lærte oss å late som ingenting. Til aldri å synliggjøre uvitenheten med å si «Jøss, en neger». Jeg tipper at generasjonen under oss blir like alvorlige.

Humor for voksne

-  Du gjør mye annet ved siden av tegneserier: bokillustrasjoner og «storyboard» på tegnefilmer. Er det umulig å overleve som tegneserieskaper?

-  Jeg lager humor for voksne. Hvis du skal leve av tegneserier, må du skrive for barn og tenåringer. Jeg vil ikke bli en sånn halvgammel dame som prøver å treffe ungdommen. Da må du kunne kodene deres, og det er jo umulig.

Dessuten må du ha selvironi for å se min humor. Det har ikke tenåringer.

FRYKTLØS: «Jeg er rimelig trygg på at pakistanske drosjesjåfører ikke leser norsk,» sier Karine Haaland.