Anmeldelse: «Lykkelige Lazzaro»

En magisk historie om uskyld og grusomhet

Ulver, slaver og helgener i vakker italiensk film.

MAGISK: Skuespilleren Adriano Tardiolo har en nesten engleaktig aura som det gode mennesket Lazzaro som befinner seg nederst på rangstigen. Vis mer Vis mer Vis mer

«Lykkelige Lazzaro»

5 1 6

Drama

Regi:

Alice Rohrwacher

Skuespillere:

Adriano Tardiolo, Alba Rohrwacher, Natalino Balasso, Nicoletta Braschi

Premieredato:

12. april 2019

Aldersgrense:

9 år

Orginaltittel:

«Lazzaro Felice»

«Tvers igjennom underlig, av og til vidunderlig.»
Se alle anmeldelser

FILM: Er Lazzaro en engel? Er han for god til å være sann? Den italienske filmen «Lykkelige Lazzaro» er tvers igjennom underlig, av og til vidunderlig. Den er drømmeaktig som et eventyr, samtidig grusom i sin rå realisme.

Alice Rohrwacher, som har ansvar for både manus og regi, ivaretar trofast arven fra de italienske neorealistene. Mot slutten av historien aner vi inspirasjonen fra de latinamerikanske magiske realistene. Hun tar rikelig for seg av bibelske skikkelser, helgenbilder, lokale legender og folklore. Blandingen er blitt noe helt egenartet. Hun ble da også belønnet med prisen for beste filmmanus under siste Cannes-festival.

Nederst på stigen

I det som ved første øyekast ser ut som idyllisk landsby ved navn Inviolata (ufordervet) i et øde italiensk fjellandskap, bor unge Lazzaro (Adriano Tardiolo) sammen med en gruppe primitive bønder på en tobakkplantasje. Lazzaro er tilsynelatende nederst på rangstigen; alle kommanderer ham - til å sitte ulvevakt, passe høner og sauer, til å laste opp de tyngste børene, til å bære en gammel bestemor i hus. Lazzaro er det gode mennesket; han gjør alt det andre ber ham om.

Leilendinger

Når plantasjens formann, Nicola (Natalino Balasso), kommer fra byen med varer, framgår det at arbeiderne alltid står i gjeld til eieren, baronesse Alfonsina De Luna (Nicoletta Braschi). De er hennes leilendinger, i realiteten er de slaver som ikke engang kan reise fra landsbyen uten hennes tillatelse. Akkurat dette elementet skal være basert på en autentisk politisak fra 1980-tallets Italia.

«Mennesker er som dyr. Å sette dem fri er å bevisstgjøre dem sin slavestand,» ifølge filmens kyniske baronesse. De 54 sjelene hun «eier» er analfabeter og helt uvitende om at leilendingsvesenet er forbudt ved lov. Saken skal komme til å omtales som «Det store narrespillet» i avisene. Da har politiet raidet plantasjen og kjørt alle slavearbeiderne i busser inn til storbyen. Livet der er ikke spesielt mye bedre.

Fallet

Men Lazzaro lever som i det lokale sagnet om helgenen som er så god at han blir spart av en gammel ulv som ville angripe. Lazzaro blir venn med baronessens sønn Tancredi (Luca Chikovani), som påstår de er halvbrødre. Planen er å utnytte naive Lazzaro i en fingert kidnapping for å presse baronessen for penger. I stedet styrter Lazzaro utfor en stupbratt fjellskrent. Han blir aldri funnet før landsbyen blir evakuert.

Uteliggere

I filmens andre del er de tidligere leilendingene omplassert til urbane omgivelser der de lever av å selge tyvgods på gata, rane bensinstasjoner eller lete etter spiselige planter. Årene har gått, storbyens brutale virkelighet har satt sine spor i disse menneskene som en gang levde så tett på naturen at de plystret med vinden og ulte med ulvene. Nå bor de i tomme vanntanker langs jernbanelinjene som uteliggere. En dag blir de hjemsøkt av en engleaktig skikkelse som kommer vandrende tynnkledd gjennom snøværet.

Bibelsk

Det er Lazzaro, og han er ikke blitt en dag eldre enn da han forsvant i landsbyen. Er han en djevel? En engel? Det lysende, fjerne blikket hans røper ikke annet enn godhet. Lazzaro-skikkelsen er en nærmest overjordisk kontrast til brutaliteten, sluheten og ondskapen i omgivelsene. I tillegg til hentydningen til den bibelske Lasarus-figuren, har Alice Rohrwacher også gitt ham trekk fra Kristus-lignelsene. Han blir jaget ut av en kirke – tempelet – av nonner, men magien og musikken følger ham.

Metaforer og symbolikk til tross, dette er ingen religiøs film. Den er full av mystikk og hemmeligheter, av skjønnhet i all ondskapen. Underlig og vidunderlig.

.