En mann og hans hund

FILM: Den begynner lovende, Trygve Allister Diesens amerikanske spillefilm, «Red». En middelaldrende mann (Brian Cox) sitter ved et tjern og fisker. Myggen summer i overflata. Ei bikkje ligger og dupper ved mannens side. Det er harmonisk og pittoresk. Ut fra skogholtet kommer tre tenåringsgutter. Rotløs ungdom. Selve symbolet på ugagn. De kjeder seg. De jakter trøbbel. Og da gubben ikke har noe å stjele, skyter de like greit bikkja hans.

Velspilt

Der og da stikker «Red» der den skal. Uprovosert vold er vonde saker. At Avery derfor søker en unnskyldning for ugjerningen er forståelig. Og vi føler med Brian Cox’ velspilte karakter i det han oppsøker tenåringsguttenes far, forklarer ham hva sønnene hans har gjort, og kjapt innser hvor moralen bak ugjerningen stammer fra.

Mister fotfeste

Fra å være en film som tematiserer umotivert vold, og som symboliserer den lille mannens kamp mot den hensynsløse overklassens ugjerninger, utvikler «Red» seg til et melodrama med alvorlige sinnslidelser. En lokal tv-reporter viser interesse for Averys historie, utvikler et merkelig vennskap med mannen og lager et nyhetsinnslag om det hele. Og da det ikke hjelper, vokser handlingen virkelig ut av proporsjoner. For hevn blir løsningen på problemet og plutselig mister både Avery og filmen fotfestet, og som seer mister man interesse for det som foregår.

Diesen har laget en moderne Western, en film om en hardhudet mann som bare vil være i fred, men som blir utsatt for urett, og som ikke ser andre løsninger enn å ta loven i egne hender. Noe som er troverdig i et lovløst 1700-talls samfunn, men som her blir for lite nyansert og altfor svart-hvitt.