LIVSREISE FULL AV MENING: Jens Kristian Thune er død, 82 år gammel.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB Scanpix
LIVSREISE FULL AV MENING: Jens Kristian Thune er død, 82 år gammel. Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB ScanpixVis mer

Jens Kristian Thune (1935-2018):

En mann som satte spor

Hans bortgang er en sterk påminnelse om behovet for mennesker som tar ansvar ut over egne interesser.

Kommentar

Han hadde en livsreise full av mening. Som høyesterettsadvokat var han profesjonell, på hugget og i stand til å skjære gjennom svada og tomme formaliteter. Resultater ble levert. Thunes rolle som bobestyrer i Reksten-saken på 80- og 90-tallet viste det.

Men Thune var også mye mer. Han engasjere seg på bred front: For minoriteter i Norge (taterne) og for barnehjemsbarn i Romania, i idretten og arbeidet mot doping, for en lang rekke kunstnere og i kunstens institusjoner, og ikke minst i mediene. De siste årene var han opptatt av sosiale prosjekter og å bevare kulturminner på øya Lamu nord i Kenya.

Jens Kristian Thune var i utpreget grad et eksempel på den samfunnsengasjerte juristen. Livet stanset ikke ved lovboka. Den kunne han godt nok, men ikke fordi han leste så mye juss. Jens Kristian var ordblind, men utstyrt med en vilje som overvant det. Han mente han hadde vært heldig i livet, og at de som har ressurser og posisjon skal bidra til andres lykke og verdighet. Denne sosiale impulsen ble nærmest en genetisk del av hans personlighet.

Thune var styremedlem, og etter hvert styreleder, i Dagbladet fra slutten av 80-åra og fram til 1996. Han hadde seinere samme posisjon i radioselskapet P4. Som styreleder i Dagbladet kom hans typiske egenskaper til sin rett. Han var levende opptatt av avisens verdier og samfunnsoppdrag, men var også tydelig på at frie ord er best tjent med orden i organisasjonen og gode økonomiske resultater. Thune var både idealist og ordensmann.

Jens Kristian Thunes navn vil alltid være knyttet til jakten på skipsreder Hilmar Rekstens skjulte formue. Som bobestyrer, sammen med Kristian Roll, ble det gjennomført juridiske framstøt i mange land og skatteparadiser. Dette resulterte i en rekke avtaler og rettslige avgjørelser som tilførte boet og kreditorene flere hundre millioner kroner. Oppdraget er levende beskrevet i boka «Jakten. På sporet av Hilmar Reksten» som han skrev i 1991.

Engasjementet for kunst og kunstnere opptok en viktig plass i Thunes liv og i profesjonen som jurist. Jens Kristian hadde mange kunstnervenner som han ofte bisto i praktiske spørsmål. Han hadde nylig blitt styreleder i Nasjonalgalleriet da Munch-maleriet «Skrik» ble stjålet i et oppsiktsvekkende tyveri i 1994. Maleriet kom til rette etter tre måneder. I boka «Med et skrik» (1996) skriver Thune om jakten på maleriet.

Idretten var viktig for ham. Det går en tråd fra forsøket på å redde Landsem skifabrikk i 1982 til han ble den første styrelederen i Antidoping Norge i 2003. Han ledet arbeidet med dopingspørsmål fra denne posisjonen i åtte år.

Vi som kjente Jens Kristian Thune både profesjonelt og personlig, var alltid slått av hans energi, integritet, humoristiske sans, raushet og omsorg for andre mennesker. Han var kjapp i replikken og kunne være en dreven og skarp retoriker der det var på sin plass. Tydelig, men også varm og inkluderende.

Jens Kristian Thune var et menneske som ville mye, og som oppnådde mange av målene han satte seg. Hans bortgang er en sterk påminnelse om behovet for mennesker som tar ansvar ut over egne interesser.