En mannsdag!

Vi trenger en mannsdag for å nyansere bildet av menn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEN STØRSTE KAMPSAKEN

for menn i dag er å få forandret Barneloven slik at det går an å bli fullverdige fedre. Såpass ille er det i vårt likestillingsparadis at menn nå går på barrikadene for å stille myndigheter til ansvar for at muligheten for å kunne bli en fullverdig forelder for sine barn verken er lovhjemlet eller på annen måte beskyttet. Pater est-regelen (Bl § 3) definerer far gjennom det sivile forholdet til mor, og foreldreansvar for ugifte blir kun felles om mor skriver på.

Situasjonen for fedre som ikke bor sammen med mødrene til sine barn er til dels katastrofal. Barneloven av 1981 var på utredningsstadiet preget av radikal likestillingstenkning, men ennå er ikke felles foreldreansvar for ugifte innført slik Barnelovutvalget (NOU 1977:35) foreslo sammen med opphevelse av pater est-regelen. Samværsretten er dårlig beskyttet og påstander om omfanget av menn/fedres angivelige vold og overgrep mot kvinner og barn antar tidvis et massivt kildekritikkløst propagandapreg.

BEGRENSNINGENE

i mulighetene for utøvelse av fullverdig foreldreskap er dels lovbestemt, dels et produkt av utdaterte holdninger som har festet seg i domstol, forvaltning og innenfor fora som steller med barnelov og familiepolitikk. Når ulikeverdet er omdreiningspunkt i «grunnskjemaet» om forholdet mellom foreldrene på ett nivå og på ett annet forholdet mellom foreldre og barn, er det ikke vanskelig å se at det blir konflikt når moderne fedre vil ta ansvar. Det er heller ikke altfor vanskelig å se at mors egenmektighet, samværsnekt og bruk av tvilsomt funderte overgrepsanklager overfor fedre, lettere får legitimitet i et system som grunnleggende betrakter foreldrene som ulikeverdige. Systemfeilene avledes av ulikeverdet og i praksis læres skilsmissebarn opp til at bostedsforelderen (oftest mor) er mer verdt enn samværsforelderen (oftest far). Når og hvis foreldrene betraktes som likeverdige fra samfunnets side, kan man forestille seg at også barna oppdras til et sunnere syn på likestilling, for ikke å nevne likhet for loven med tilhørende respekt for lov og rett.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer