En medelev spurte om jeg bar pistol

Debatten om nordmenns holdninger til hvem som skal kunne kalles norsk er et sidespor.

IKKE OVERRASKET: Fafo-funnene er urovekkende, men ikke overraskende.

Slik jeg ser det er dette et resultat av hvordan vi i større grad lever separate, ja helt forskjellige liv. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
IKKE OVERRASKET: Fafo-funnene er urovekkende, men ikke overraskende. Slik jeg ser det er dette et resultat av hvordan vi i større grad lever separate, ja helt forskjellige liv. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer
Meninger

At enkelte nordmenn uttrykker skepsis til innvandrere er ikke et tegn på at de er onde, men en melding om manglende tillit mellom ulike grupper av folk.

Det er holdninger politikere ikke bør møte fra toppen av en moralsk høyborg, men som en invitasjon til å finne politiske løsninger som faktisk skaper et sterkere fellesskap der ulike mennesker kan møte hverandre, forstå hverandre og tørre å stole på hverandre.

Fafo kom 20. mai med en ny undersøkelse knyttet til nordmenns holdninger til andre mennesker. Der kom det blant annet frem at 25 prosent av nordmenn mener at noen menneskeraser er mer intelligente enn andre. I tillegg mener 39 prosent av nordmenn at en somalier aldri kan bli helt norsk. Funnene er urovekkende, men ikke overraskende.

Slik jeg ser det er dette et resultat av hvordan vi i større grad lever separate, ja helt forskjellige liv. Martin Luther King sa det ganske enkelt:

«Mennesker hater ofte hverandre fordi de frykter hverandre; de frykter hverandre fordi de ikke kjenner hverandre; de kjenner ikke hverandre fordi de ikke kommuniserer; de kan ikke kommunisere fordi de er separert.»

Debatten startet naturligvis på sekundet, men få tok tak i roten av problemet. På samme dag i Dagsnytt atten, mente kulturminister Trine Skei Grande at vi trenger en offentlig debatt om våre fordommer mot andre mennesker. Hun uttalte også at “kunnskapsnivå henger sammen med fordommer”.

Dette er jeg naturligvis enig i, men kunnskap om menneskeverd kan ikke bare skapes gjennom debatt og handlingsplaner. Det er noe man lærer i praksis i møte med andre mennesker. Derfor er det viktig at vi politikere ikke bare sauser sammen overordnede debatter om hvordan folk må oppføre seg som folk. Ikke bare er det nedlatende, men det er også slapt politisk håndverk som ikke fører til høyere tillit mellom mennesker med ulike bakgrunn.

Så hvordan skal man da kunne gjøre noe med disse holdningene som kommer frem i rapporten? Jeg har troen på at feilaktige stereotypier kun kan brytes ned på fellesarenaene, først og fremst i skolen og arbeidslivet.

Da jeg begynte på Oslo Handelsgymnasium, lurte en medelev fra Midtstuen på om jeg – som person fra Grorud – bar på pistol der jeg kommer fra. Et spørsmål som i utgangspunktet fikk meg til å steile, gikk over til en dialog og vi lærte hverandre å kjenne. Denne eleven var ikke ond, men det var dette han hadde hørt om mitt hjemsted. Samtalen vår er et resultat av fellesskolen. Ville samtalene kunne funnet sted dersom vi hadde et økende antall privatskoler hvor folk bare møtte de som lignet på og snakket som oss seg selv?

I Oslo har vi satt i gang flere tiltak som er med på å bryte ned feilaktige holdninger. Ta for eksempel kontantstøtten som vi har søkt om å få fjernet. Skaper den mest fleksibilitet eller holder den arbeidsføre kvinner hjemme? Er ikke konsekvensene potensielt verre hvis du har innvandrerbakgrunn? Hva gjør den med barnas mulighet til å ta del i fellesskapet?

For mange av oss tilsier svarene på disse spørsmålene at kontantstøtten bør avvikles. Den bryter ikke ned barrierer, men opprettholder dem.

Før byrådsskiftet i Oslo i 2015, hadde vi Norges lengste barnehagekø. Ved utgangen av 2019 har vi bygget 3000 nye barnehageplasser og innført to opptak i året. I tillegg har vi innført gratis aktivitetsskole for 9 500 barn i 11 bydeler i Oslo, fordi alle barn skal ha like muligheter. Neste år blir det gratis AKS for alle førsteklassinger over hele byen.

Om de borgerlige tar tilbake makta, blir det ikke bare færre møteplasser for barn med ulik bakgrunn, foreldre får også en ekstraregning på 22 000 kroner i året med på kjøpet. Dette er tiltak som ikke bare gir barna et godt utgangspunkt, men hjelper også foreldre i lavinntektsfamilier til å komme seg ut i arbeidslivet. Slik kunne jeg fortsatt å ramse opp politikk som faktisk bryter ned barrierene mellom oss og ikke retorikk som nører opp under hat og rasisme.

Debatten om hvem som har de dårligste holdningene er et sidespor. De politiske løsningene nevnt over er hva som skaper fellesskap. Og fellesskap koster penger. Men fellesskap forebygger også fordommer, diskriminering og frykt.

På den måten er vi på vei til å bygge et Oslo der vi ikke bare bor i den samme byen, men også lever i den samme virkeligheten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.