Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En mektig sorti

Siste kapittel i et storslaget norsk rockeventyr.

HØR MADRUGADA HER.

CD:
Et halvt år etter at gitarist Robert Burås døde foreligger bandets sjette - og kanskje siste plate. Det meste av innspillingene var gjort før Burås sovnet sammen med gitaren og forlot denne verden for godt. Likevel hviler en tung stemning over musikken, som om den forteller om en avskjed.

Det som er sikkert, er at «Madrugada» er et mektig, dvelende og sterkt dokument over et kreativt og levende band.

Genuin forståelse


Helt siden debuten for ti år siden har Madrugada vært blant de beste og mest interessante rockbandene i Norge. Dette er et band som egentlig ikke har noen nasjonal identitet, for Sivert Høyem og co. kunne like gjerne kommet fra hvor som helst i verden.

Det er flere ting som gjør Madrugada unike:

Bandet har hele tiden hatt en kjerne av medlemmer med sterk integritet, faglig dyktighet og genuin forståelse for rock - dens demoner og magi. Gutta har aldri kjørt seg fast i én stil, men våget og evnet å variere og eksperimentere innenfor et landskap som de følte det var naturlig å utforske.

At Madrugada var inne i en blomstrende og kreativ periode da Burås døde, er ikke vanskelig å høre. Det er synd, for med hans bortgang får vi aldri oppleve det varslede mesterverket som dette albumet bærer bud om.

Sterk avskjed


«Madrugada» kan ses som en videreføring av «The Deep End» fra 2005. Produsent John Agnello har hjulpet bandet til å dvele ved og forbli i det tunge, mørke landskapet. Uttrykket er påholdent, men det bobler av ville helvete under overflaten.

Desperasjon, et majestetisk mørke og den langstrakte skittenmelankolien er der.

Her er også flotte låter, ikke bare singelen «Look Away Lucifer», men blant flere den akustiske «Honey» Bee», den gitardryppende «New Woman/New Man», den cowboycrooneraktige «What’s On Your Mind» - og ikke minst «Our Time Won’t Live That Long».

Sistnevnte er albumets siste låt, framført av Robert Burås og får nødvendigvis noe selvprofetisk over seg. Her synger han med innsida ut, rått - i den andre enden av skalaen der Sivert Høyem befinner seg. Han høres nesten ut en ung Mick Jagger, der han kjærtegner ordene på vei ut.

En sterk avskjed fra et monumentalt band - uansett hva et eventuelt Madrugada del II vil komme opp med.

I TENKEBOKSEN: Frode Jacobsen og Sivert Høyem har ikke bestemt seg for hva de vil gjøre videre med Madrugada etter Robert Burås\' bortgang. Foto: Lars Eivind Bones
I TENKEBOKSEN: Frode Jacobsen og Sivert Høyem har ikke bestemt seg for hva de vil gjøre videre med Madrugada etter Robert Burås\' bortgang. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
image: En mektig sorti
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media