FEIRER: Donald Trump feirer hærens fotball-lag. Foto: AFP /NTB Scanpix
FEIRER: Donald Trump feirer hærens fotball-lag. Foto: AFP /NTB ScanpixVis mer

INF-avtalen er truet

En mer lovløs verden

Europa kan bli gissel i et nytt våpenkappløp.

Leder

Det er et sørgelig tegn i tida at verdensordenen slik vi har kjent den i hvert fall i de siste 30 åra, går litt opp i liminga. Ett uttrykk for dette er den motstanden som nedrustningsavtalen INF-avtalen mellom USA og Russland møter. Avtaler om samarbeid motarbeides eller neglisjeres, og erstattes i Donald Trumps tid av en politisk tenking med en sosialdarwinistisk og fascistoid baggasje. Det handler om den sterkestes rett. Og ikke om forpliktende avtaler som er ment å holde spenningen på et lavnivå.

INF-avtalen forbyr USA og Sovjetunionen, og nå Russland, å ha, og utvikle, kort- og mellomdistanseraketter. Avtalen ble gjort i Den kalde krigens avvikling, av presidentene Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov. Den var særlig viktig for Europa, fordi disse rakettene ble fjernet på begge sider. Nå sier USA og Nato at Russland jukser, og har prøvd ut en rakett som kalles 9M729. Russland sier at de etterlever avtalen, og at USA har andre motiver for å bryte den. Russland har fått en 60 dagers frist for å bevise for USA at de etterlever INF-avtalen, hvis det ikke skjer vil USA tre ut av den. Russland har lovet å «svare» hvis USA trekker seg fra avtalen. Slik risikerer Europa å bli gissel for det som i verste fall kan bli et nytt rustningskappløp mellom USA og Russland, med atomraketter i vårt naboskap.

Motivet Russland mener at USA har er Kina, som utvikler kort- og mellomdistanseraketter, og ikke er omfattet av INF-avtalen, som kun er en bilateral avtale. Dermed har både USA og Russland etter alt å dømme begge litt rett. Russland etterlever neppe avtalen, og USA har et annet motiv enn Russland for å avbryte den, nemlig å møte kinesisk opprustning. Ingen ting av dette bryter imidlertid med det større bildet. Det bildet at vi lever i en farligere verden preget av mindre tillit.

I spørsmålet om krig og fred domineres scenen i vår tid av null-sum-spillerne Donald Trump og Vladimir Putin. De har begge som forutsetning at den enes seier er den andres nederlag. At det kan finnes flere vinnere i et spill - slik for eksempel EUs historie viser oss - er for dem en fremmed tanke. Fordi det i Trumps og Putins tid i stadig større grad handler om den sterkestes rett. En tanke som er veldig fjern fra de verdiene vi holder oss med i Dagbladet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.