En mester i svart og hvitt

Han lever et liv i svart og hvitt. Men det fotograf Rune Eraker (39) likevel ønsker å vise oss, er at virkeligheten ikke er slik.

Han reiser verden rundt og skildrer nød og fattigdom. Med verdighet.

Rune Eraker kunne aldri vært vanlig pressefotograf.

- Jeg vil ikke kunne ta de bildene desken forlanger: Nærbildet av et utstultet og døende barn, sier Eraker. Han går noen meter unna og fanger i tillegg andre lidende flyktninger. Dermed mener han å tegne et mer komplett bilde.

- Jeg vil skildre nøden, men på en annen måte. Jeg viser hele mennesket, med verdighet, stolthet og latter. Ikke bare tragedien.

Bok og utstilling

I morgen åpner Rune Erakers store fotoutstilling i Stenersenmuseet i Oslo. Samtidig gir Aschehoug ut boka «Øyeblikk av lys», med etterord av mangeårig utenriksmedarbeider i Dagbladet, Gunnar Kopperud. Både bok og utstilling gir med sine over 70 bilder en sterk innføring i Erakers visuelle univers.

Den høye, radmagre mannen har et mot, et menneske- og bildesyn som gjør ham til en betydelig fotograf.

- Jeg har ikke tatt et fargefoto på 13 år. Da ga jeg ut boka «Japanske ansikter», som vel må sies å være et mistak. Nå forholder jeg med til T-max (400 iso svart/hvitt-film fra Kodak, red.anm.), en gammel Leica, et enda eldre Nikon F2 og en sliten løs lysmåler. De fleste bildene blir tatt med vidvinkel og normal-optikk.

STENERSENMUSEET 2001: Rune Eraker er en kompromissløs dokumentarfotograf. I morgen åpner utstillingen med sterke bilder fra den tredje verden.Foto: LARS EIVIND BONES
STENERSENMUSEET 2001: Rune Eraker er en kompromissløs dokumentarfotograf. I morgen åpner utstillingen med sterke bilder fra den tredje verden.Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

Flue på veggen

Den digitale fotorevolusjonen er ikke noe for Eraker. For han er fotografering en prosess som omfatter langt mer enn det å ta bilder.

- Jeg har reist i over 60 land, og har tatt bilder av mennesker på alle kontinenter. Jeg bruker lang tid på å komme i kontakt med de menneskene og det miljøet jeg vil skildre. Når de tilslutt aksepterer meg og betrakter meg som et naturlig element, eller ikke legger merke til meg - når jeg er flua på veggen - kommer kameraet fram.

Snapshot eksisterer ikke i Erakers verden. Bildene hans er tatt i rett øyeblikk; bevegelse, lys og skygge som er frosset er tatt i nøyaktig riktig tusendels sekund.

- Jeg kan sitte i samme stilling i timesvis og vente. Og vente. Og vente. Til slutt er beina så stive at jeg knapt kan reise meg.

Verden over

Rune Eraker tilhører den europeiske klassiske dokumentartradisjonen, og blir ofte knyttet opp mot fotografen Sebastico Salgado. Selv føler han seg mer beslektet med en annen mester, nemlig Cartier Bresson. Eraker evner å forene det kunstneriske med det journalistiske, og skaper dermed fotodokumentar av høy klasse.

Derfor blir bildene hans solgt verden rundt, formidlet av det nederlandske byrået Hollandske Hoogte.

Rune Eraker var i flere måneder sammen med de jordløse opprørerne i Brasil, han levde av geitemelk og på kamelrygg i ukesvis sammen med nomader i Sahara. Han drakk og ble venn med prostituerte i Zambia, mens de ventet på kunder. Han tilbrakte en dag sammen med dødsdømte fanger.

- Jeg var livredd. Vaktene turde ikke bli med inn. Det var 5000 dødsdømte hutuer i en leir beregnet på 500. De sto, satt og sov på omgang.

Menneske-landskap

Det er alltid mennesker i Erakers bilder; landskap av mennesker og mennesker i sitt landskap. Han tillater seg ikke å regissere virkeligheten. Bruker bare eksisterende lys, komponerer bildet i kameraet og beskjærer aldri et negativ.

- Selv om et bilde ville blitt bedre med å be et menneske flytte seg, eller fjerne en hånd i mørkerommet, gjør jeg det ikke. Det ville vært et brudd mot meg selv. Dette tvinger meg til maks konsentrasjon.

- Jeg ser på meg selv som priviligert som får lov til å reise rundt i verden og ta bilder.

STENERSENMUSEET 2001: Rune Eraker er en kompromissløs dokumentarfotograf. I morgen åpner utstillingen med sterke bilder fra den tredje verden.Foto: LARS EIVIND BONES