<b>NY ÅNDSVERKSLOV:</b> Når vi nå får på plass en ny åndsverklov, håper jeg vi alle kan trekke i samme retning til beste for norsk kultur og innhold, som daglig møtes av en stadig sterkere konkurranse utenfra, skriver kulturminister Trine Skei Grande
Foto: Nina Hansen
NY ÅNDSVERKSLOV: Når vi nå får på plass en ny åndsverklov, håper jeg vi alle kan trekke i samme retning til beste for norsk kultur og innhold, som daglig møtes av en stadig sterkere konkurranse utenfra, skriver kulturminister Trine Skei Grande Foto: Nina HansenVis mer

Ny åndverkslov vedtas i Stortinget:

En moderne åndsverklov

Mange av de grunnleggende prinsippene i dagens lov videreføres. Men det er også en del som er nytt, som bedre vern av avtaleforhandlinger og utvidet rett til å sitere fra åndsverk når samfunnsmessige interesser tilsier det.

Meninger

Et stort og langvarig lovarbeid skal avsluttes i Stortinget i dag når åndsverkloven blir ny. Skapende virksomhet må vernes i lovgivningen. Dette legger til rette for at kunstnerne kan leve av sin virksomhet, og også for produksjon av nye verk.

Samtidig er åndsverkloven en lov som skal balansere flere ulike interesser. Loven skal ivareta en rimelig balanse mellom kunstnernes interesser på den ene siden og brukernes og allmennhetens interesser på den annen.

Ikke siden 1961 har man gjort en helhetlig gjennomgang av denne loven. Den er endret en rekke ganger og bærer etter hvert preg av å være et lappeteppe. Samtidig lever vi i en tid med rask teknologisk utvikling hvor det oppstår nye opphavsrettslige spørsmål, og åndsverkloven berører på den måten stadig flere mennesker i deres daglige liv. Med dette som bakteppe er det et klart behov for en ny lov.

Den nye loven er basert på et grundig forarbeid. Det kom inn 111 høringsuttalelser – til sammen over 800 sider. Etter høringen ble det avholdt nytt høringsmøte i departementets regi, og i tillegg flere møter mellom departementet og grupperinger blant aktørene. Etter at lovforslaget ble lagt frem for Stortinget av den forrige kulturministeren, har det vært to høringsrunder i familie- og kulturkomiteen.

Komiteens innstilling ble lagt fram i forrige uke, og jeg er glad for at komiteen i all hovedsak har kommet til bred enighet. Nå får vi en mer moderne åndsverklov som er lettere tilgjengelig og enklere å forstå. Det er en stor utfordring på et komplisert og motsetningsfylt fagfelt. Samtidig er det, og vil fortsatt være, stadig utvikling på dette området. Blant annet pågår det et stort arbeid med det opphavsrettslige regelverket i EU, som også vil få betydning for norsk lov.

Mange av de grunnleggende prinsippene i dagens lov videreføres. Men det er også en del som er nytt. Lovens viktigste formål er å verne avtaleforhandlinger, hvor kunstnerne ofte vil være den svakere part, og den nye loven vil på flere punkter styrke deres stilling, men også gi borgerne tilgang på god kunst.

Ved overdragelse av opphavsrett vil kunstneren fra nå av ha en lovfestet rett til et rimelig vederlag.

Et annet formål med loven er å avgrense rettighetene, slik at åndsverk kan brukes der samfunnsmessige interesser tilsier det. Et viktig eksempel på dette er retten til å sitere fra åndsverk. I den nye loven forenkles reglene om adgang til å gjengi åndsverk i reportasjer om dagsaktuelle saker.

Et ytterligere formål med loven er å legge bedre til rette for at det kan avtales bruk av åndsverk. Den nordiske ordningen, avtalelisens, har blant annet bidratt til dette formålet.

Avtalelisens gjør det mulig å bygge forretningsmodeller og plattformer for formidling av kunst, og samtidig sikre kunstnerne betaling. I den nye loven opprettholdes og videreutvikles avtalelisenssystemet, blant annet på det audiovisuelle området.

På dette området vil det aldri bli slik at alle er enige om alt. Det er grunn til å understreke at det også finnes felles interesser og gjensidig avhengighet – både mellom grupper av rettighetshavere og mellom rettighetshavere og brukere.

Når vi nå får på plass en ny åndsverklov, håper jeg vi alle kan trekke i samme retning til beste for norsk kultur og innhold, som daglig møtes av en stadig sterkere konkurranse utenfra.

Jeg mener Norge nå får en enklere, mer moderne og mer teknologinøytral åndsverklov som balanserer godt mellom ulike viktige interesser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook