En moderne mester

I morgen åpner Louisiana dørene for en Henri Matisse-utstilling som gir deg et sjeldent innblikk i den berømte malerens egne tanker.

-  Jeg ville at min kunst skal være behagelig som lenestolen en forretningsmann hviler seg i etter en lang dag på kontoret.

Sitatet er tillagt maleren, grafikeren og billedhoggeren Henri

Matisse. Sammen med vennen og rivalen Pablo Picasso troner han helt øverst på pallen som det

20. århundrets viktigste billedkunstnere. Ikke på grunn av det behagelige ved hans kunst, men fordi han nesten helt alene revolusjonerte det moderne maleriet. Matisse er kjent fra utallige utstillinger over hele verden, og i morgen åpner nok en samling av hans arbeider på Louisiana Museum for Moderne Kunst utenfor København.

Denne gangen får publikum også et sjeldent innblikk i malerens egen tankeverden.I MOTSETNING TIL vidunderbarnet Picasso, som var en ferdig skolert mester som 16-åring, var det

lite som tydet på at guttungen fra den kjedelige franske byen St.

Quentin skulle bli en berømt kunstner. Matisse var slett ikke glad i å snakke om sitt privatliv, men det er grunn til å tro at han ikke ville protestert på Johnny Cashs berømte sang om det amerikanske fengselet med samme navn: «St. Quentin, I hate ev\'ry inch of you».

Etter råd fra sin far valgte Henri Matisse å studere juss, og begynte sin karriere i arbeidslivet på et advokatkontor. Hadde det ikke vært for en gjenstridig blindtarm, hadde han kanskje blitt der resten av livet. Tilfeldighetene ville det imidlertid slik at han i 1889 ble akutt syk med blindtarmbetennelse, og måtte tilbringe flere måneder på sykehus.

 IKON: «Dansen» fra 1909 er et av Matisses mest berømte malerier. Her fra MoMAs utstilling i Berlin. Foto: Gorm K. Gaare
IKON: «Dansen» fra 1909 er et av Matisses mest berømte malerier. Her fra MoMAs utstilling i Berlin. Foto: Gorm K. Gaare Vis mer

For å muntre ham opp ga hans mor ham et malerskrin. Da var det gjort. Innen sykemeldingen var over, var det maler han ville bli.FRA BEGYNNELSEN av 1900-tallet markerte ham seg raskt på den internasjonale billedkunstscenen, og ble leder for kunstnergruppa fauvistene. For dem sto fargene i sentrum, og Matisse kjennetegnes ved sin dristige linjeføring, kraftige, svarte konturer og voldsomme farger. Maleriet skulle være en fest for øyet. Du skal derfor lete lenge for å finne antydninger til grått i hans malerier, og de klare fargene dominerer fullstendig over skyggene. Pussig nok står dette i sterk kontrast til det vi vet om Matisse som privatperson. Han var kjent for å være svært borgerlig og pertentlig, og det blir sagt om ham at han «malte med skjorte og slips». Kanskje slapp den korrekte og distingverte herren aldri helt unna sin fortid som advokat.

ET NYTT SYKELEIE, 50 år etter blindtarmbetennelsen, innledet perioden som nå vises fram på Louisiana. 1941 opplevde Matisse å mirakuløst bli kurert for den alvorlige diagnosen tarmkreft. Opplevelsen ga ham en følelse av å få livet i gave, ifølge utstillingens kurator og Matisse-ekspert Hanne Finsen. På tross av at han var svært svekket av sykdommen, produserte han like mye som før. Gjerne rett fra sykesenga, med papiret festet til veggen ved siden av, og penselen festet til ei lang bambusstang. Han begynte nå også å lage bilder av farget papir, som han klipte ut og limte direkte på lerretet.

I

-  Noe av det mest levende en aldrende billedkunstner noen gang har skapt, ifølge Louisianas direktør Poul Erik Tøjner. BEGYNNELSEN TIL utstillingen Tøjner åpner i morgen, går helt tilbake til 70-tallet, da Hanne Finsen arrangerte en stor Matisse-utstilling på Statens Museum i København. Matisses franske arvinger gjorde henne den gang oppmerksom på at mesterens danske venn, den satiriske tegneren og forfatteren André Rouveyre, i en årrekke hadde brevvekslet med Matisse. Dette var til da helt ukjent i det danske kunstmiljøet, men etter et skikkelig detektivarbeid fant Finsen til slutt de gamle brevene i noen pappkasser på Det kongelige bibliotek i København. Det viste seg å være en korrespondanse utenom det vanlige. I tillegg til å inneholde vanlige brev, i lange perioder skrevet hver eneste dag, inneholder samlingen en rekke tegninger, skisser og dekorerte konvolutter fra Matisse. Langsomt gikk det opp for Finsen at disse brevene fortalte så mye om den skapende prosessen hos Matisse at de kunne kaste nytt lys over hans bilder, forteller hun til Louisiana Magasin.

Det tok imidlertid tid fra ideen om utstillingen ble unnfanget, til hun denne helga kan åpne dørene til utstillingen.-  Matisse er en av de to-tre mest vesentlige kunstnerne fra det 20. århundre, eierne er leie av stadig å måtte låne ham ut, verkene er noe nær uvurderlige, og ingen vil risikere noe, forteller hun. Løsningen ble å ikke ta et nei for et nei, og resultatet er en utstilling med et stort utvalg malerier og brev fra de 13 siste åra av den store kunstnerens liv.

BREVVENNER: Et av de mange dekorerte bre-vene fra Henri Matisse til hans danske venn André Rouveyre, som nå stilles ut på Louisiana.