En modig serbisk røst

«Prisen gis til en journalist og redaktør som har vist at han våger å kaste lys over den usminkede sannheten, selv når nyhetene han bringer er ubehagelige og vonde også for den etniske gruppe han selv tilhører (...).»

Den norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris for år 2000 går til den serbiske redaktøren og journalisten Zeljko Kopanja, redaktør for avisen Nezavisne Novine i distriktshovedstaden i Republika Srpska i Bosnia, Banja Luka. Prisen ble innstiftet i 1993 og ble gitt som en gave fra den norske regjering til Den norske Forfatterforening i anledning foreningens 100-årsjubileum. I tråd med tradisjonene fra Bjørnsons, Griegs, Øverlands og Sigrid Undsets tid skulle prisen gå til et skrivende, bevisst menneske som gjennom sitt mot og sin innsats har bidratt til å markere, utvide eller sette søkelys på ytringsfrihetens kår eller til å avsløre overgrep mot menneskerettighetene. I fjor gikk prisen til den peruanske forfatteren Yehude Simon Munaro. Av tidligere prisvinnere kan nevnes nobelprisvinneren Wole Soyinka, den tyrkiske forfatteren Yasar Kemal, den palestinske forfatteren Izzat Ghazzawi og vår egen Axel Jensen. # Prisen gis til en journalist og redaktør som har vist at han våger å kaste lys over den usminkede sannheten, selv når nyhetene han bringer er ubehagelige og vonde også for den etniske gruppe han selv tilhører, og han løper en stor risiko ved å offentliggjøre dem. Vi håper prisen kan være til inspirasjon for den frie bosnisk-serbiske presse, som Kopanja er en verdig representant for. Forfatterforeningen vil understreke at ikke minst i et land der sivilbefolkningen har lidd under krigens redsler slik som i Bosnia, er det svært viktig at det frie ord får anledning til å kaste skarpt lys over alle ugjerninger som er blitt begått, og bidra å utvikle en fri og uredd meningsdannelse.

Kopanja er født 21. oktober 1954 i Kotor Varos. Han gikk på folkeskolen og den videregående skolen i Banja Luka, og tok også en høyere handelsutdannelse der. Som journalist begynte han å arbeide i avisen AGlasnik@, men hans karriere som journalistisk fornyer i republikken begynte da han startet avisen Nezavisne Novine i desember 1995. Han bygde opp firmaet DNN, som utgir dagsaviser og ukemagasiner, og også driver den uavhengige radiostasjon NES.

Zeljko Kopanja regnes som en av grunnleggerne av den uavhengige journalistikken i Republika Srpska, og hans avis Nezavisne Novine var den første innenfor det serbisk-språklige området som begynte å skrive om forbrytelser som var utført av serbiske militære og halvmilitære grupper under krigen i Bosnia. Høsten 1999 offentliggjorde han en reportasje om en massakre på 200 bosnisk-muslimske menn. Massakren fant sted den 21. august 1992 på Vlasic-fjellet, 25 kilometer nord for byen Travnik. Avisen fulgte også opp reportasjen med flere artikler om massakren, og Kopanja lot trykke et referat fra et av vitnemålene om massakren, som ble gitt av en av de overlevende under rettsforhandlinger ved krigsforbryterdomstolen i Haag. Avisen trykte videre navnene på alle de som ble drept på Vlasic-fjellet, og etterlyste straff for de skyldige. Den brakte dessuten et intervju med riksadvokaten i den serbiske delen av Bosnia om det som var skjedd, og drøftet inngående skyldspørsmålet.

Ytringsfrihet

I dag deler formann i Den norske Forfatterforening, Karsten Alnæs, ut Ytringsfrihetsprisen for 2000. Den går til den serbiske redaktøren og journalisten Zeljlko Kopanja i Republika Srpska i Bosnia.
Med sin uredde og kritiske holdning til de serbiske overgrepene i Bosnia har han markert den holdning som må til, dersom området igjen skal bli et hjem for flere etniske grupper.
Han har måttet betale en høy pris for sin djervhet: I oktober i fjor ble han utsatt for et bombeattentat og mistet begge beina.

Etter denne reportasjen brakte Nezavisne Novine også andre artikler om serbiske overgrep mot andre ikke-serbiske folk under krigen.

Kopanja fikk skarp kritikk for at han brakte disse reportasjene, og kritikken ble reist fra ulike hold - både i offentlighet og i form av anonyme trusler. Noen truet ham til og med på livet. Kopanja mottok etter hvert en mengde brev og ble stadig oppringt via telefon. Flere anklaget ham for å motarbeide serbiske interesser.

«Forrædere av det serbiske folk vil bli dømt av den serbiske domstolen,» lød et av trusselbrevene. «Døden hilser Nikola og deg. Den nærmer seg langsomt,» lød en annen hilsen. Nikola Guzijan var sjefredaktøren i en annen uavhengig avis, Glas Srpski, som var en av de mange aviser som nå torde å tale åpent ut om overgrepene under krigen.

«Hvilke nasjonale interesser ligger i det å rane og myrde 200 mennesker,» svarte redaktør Kopanja. «Stadig flere får øynene opp for hva serbiske soldater, politi og halvmilitære grupper begikk av overgrep,» føyde han til.

En annen av redaktørene i Nezavisne Novine, Radmilo Sipovac, har fortalt at Kopanja så sent som den 4. oktober 1999 mottok en beskjed om at dersom han ikke brakte en million mark til et sted ved elva Ugor den 10. oktober klokken ett om natten, ville familien hans bli myrdet.

«Det er et klart gjennombrudd at en viktig avis i Banja Luka nå rapporterer om krigsforbrytelser,» uttalte Tanya Domi, talskvinne for OSSE. «At en slik offentliggjøring kan skje nå, understreker at en forsoningsprosess virkelig er i gang,» sa hun. Og hun føyde til: «Neppe noen ville tatt risikoen for et år eller to siden.»

Men det viste seg at risikoen var mer enn stor nok nå også. Fredag 22. oktober om morgenen setter Zelkjo Kopanja seg inn i bilen sin for å kjøre til redaksjonen. En bombe eksploderer. Kopanja blir hardt såret, får store underlivsskader, og må senere amputere begge bena. Han blir sendt til Østerrike for behandling, og har oppholdt seg der i flere måneder.

Under en konferanse om attentatet i Banja Luka ble han kjørt fra sykehuset til konferanselokalet og uttalte seg åpenhjertig om forholdene i landet: «Jeg tror ikke innenriksdepartementet i Republika Srpska har noe alvorlig ønske om å oppklare forbrytelsen mot meg,» sa han.

For tiden redigerer Kopanja sin avis via mobiltelefon, mens Sipovac har den daglige ledelsen. To politimenn fra militærpolitiet i Republika Srpska vokter redaksjonen. Kopanja er uten tvil blitt et symbol for den frie bosniske presse, som for tiden arbeider under svært vanskelige forhold. Redaktør Senad Pecanin i ukeavisen Dani i Sarajevo uttalte etter attentatet at han stirret på sin tre år gamle sønn med «en død manns øyne» fordi han nettopp hadde skrevet en artikkel om krigsforbrytelser. Det uavhengige bosnisk-serbiske journalistforbundet advarte sine medlemmer. Risikoen var og er fortsatt stor for at de kan bli utsatt for bomber eller andre former for vold.

Representanter for den intellektuelle organisasjonen Krug 99 uttalte at angrepet på Kopanja var et forsøk på å stoppe demokratiseringen og normaliseringen av dagliglivet i Republika Srpska. «Situasjonen for bosniske journalister er katastrofal. Men hvis bare en av dem slutter som følge av aksjonen mot Kopanja, betyr det at de som angrep ham, har seiret,» sa generalsekretær Robert Menard i organisasjonen Reportere uten grenser.

Prisen deles ut i dag i Banja Luka, under den bosnisk-norske kulturuken i Sarajevo, der høydepunktet er avdukingen 2. mai av Det norske fredsmonumentet som ligger i sentrum av byen, like ved gymnaset. Fredsmonumentet og ytringsfrihetsprisen vil til sammen uttrykke ønske om fred, åpenhet og demokrati i Bosnia og legge til rette for at nye bånd som kan knyttes mellom Bosnia og Norge. Det uttrykker også håp om at Bosnia igjen kan bli det flerkulturelle treffpunkt der ulike religiøse og etniske grupper lever i forsonlighet og respekt for hverandre og fremmer slike humanistiske og demokratiske verdier, som Zemljko Kopanja gjennom sin djerve åpenhet har gjort seg til talsmann for.

MODIG RØST: Den norske forfatterforenings ytringsfrihetspris går i år til den bosninske serberen Zeljlko Kopanja.