||| (Dagbladet.no): Dagbladet kårer i sommer Norges beste krimbøker gjennom tidene.

Den sjalu detektiven og den upålitelige fortelleren John Torson er mannen som fører ordet i Aksel Sandemoses roman «Det svundne er en drøm» (1944). Romanen er gjennomsyret av villskap og sjalusi, hevntanker og begjær — samtidig som den inneholder minst ett mord.

To planPlottet har klare fellestrekk med den klassiske kriminalromanen. Men gjør disse trekkene at «Det svundne er en drøm» fortjener en plass i kriminalromanenes rekker? Modernistisk krim, lissom...

«Det svundne er en drøm» er fortellingen om norskamerikaneren John Torson som har slått seg opp i Statene. Handlingen starter like før krigen. Torson er hjemme i Norge på besøk. Etter at han er tilbake i Statene igjen, skriver han brev til sin ukjente sønn og forteller om hvordan tida i Norge ble preget av arbeidet med å oppklare et gammelt drap. Torsons bror fikk i sin tid fikk skylda for dette drapet. Disse brevene til sønnen er blitt til romanen «Det svundne er en drøm».

Den klassiske detektivromanen er bygd opp omkring to handlingsplan, et åpent og fremadskridende og et skjult, som griper tilbake i fortida. I den fremadskridende handlingen skjer det ikke så mye. Her går detektiven omkring og «prater, kikker og roter» mens han skiller «fotspor fra blodspor». Det er til det andre handlingsplanet, der morderens historie og motiv sakte rulles opp, at spenningen er knyttet. For Torson foregår avdekkingen av dette skjulte planet parallelt med en slags erkjennelsesprosess.