Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En morsom dust

Max Fischer er, som det heter, «a pain in the ass,» en oppblåst 15-åring som utnevner seg selv til sjef for absolutt alt uten egentlig å kunne noe særlig. Han er et morsomt bekjentskap i en vittig film.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fischer, spilt av debutanten Jason Schwartzman, er altså elev ved skolen Rushmore, der han iført høvelig blazer tar seg til rette overfor medelever og lærere med den største selvfølge og stor arroganse.

Wes Andersons komedie holder i formen en roligere tone enn ofte vanlig i amerikanske versjoner av sjangeren. Den er riktig underfundig og byr på en haug lattervekende situasjoner og replikker. Hovedpersonen - den hormonplagede unggutt med voldsomme ambisjoner på egne vegne - tas parodisk på kornet. Han har likevel klart gjenkjennelige, realistiske trekk, og antakelig har regissøren trukket veksler på egne erfaringer fra amerikansk skolemiljøs mangslungne organisasjonsliv. Fischers mange teateroppsetninger, blant dem en versjon av «Serpico», er for eksempel en fest.

Bill Murray stiller i en fin birolle som millionæren Herman Blume, far til verdens ekleste tvillinger, en ulykkelig mann som forelsker seg i samme unge lærer som unge Max.

Anderson boltrer seg i de aparte omgivelsene med vennlig, men skarpt blikk og stor detaljrikdom. All grunn til å sperre øynene opp og passe på hva som skjer i bakgrunnen her.