SPOR: Breiviks synspunkter er omsatt i drap på 77 mennesker; det endrer faktisk også synspunktenes karakter, mener Antirasistisk Senter. AFP PHOTO / DANIEL SANNUM LAUTEN
SPOR: Breiviks synspunkter er omsatt i drap på 77 mennesker; det endrer faktisk også synspunktenes karakter, mener Antirasistisk Senter. AFP PHOTO / DANIEL SANNUM LAUTENVis mer

En myrdende ideologi

Det er fullt mulig å etablere andre rammer omkring Breivik enn andre innsatte.

Jon Wessel-Aas etterlater i innlegget 21. juni et inntrykk av at det uansett vil ligge skarpe begrensninger på de skriveriene som Anders Behring Breivik kan publisere fra sin celle. Advokaten viser til forbudet mot hatefull tale, som i realiteten er nærmest ikke-eksisterende, og til forbudet mot trusler om vold, som må bli svært konkrete før de blir ulovlige. Faktum er at det rommet som Breivik står igjen med til å agitere for sitt samfunns- og menneskesyn fra en fengselsselle eller en anstalt, er svært bredt.

Wessel-Aas fremhever prinsippet om likhet for loven. Likhet gjelder for like tilfeller. Utover det skal loven være diskresjonær og tilpasset omstendighetene i den enkelte sak, og man har enhver anledning til å etablere andre rammer omkring en terrorist som har myrdet 77 mennesker enn omkring andre innsatte. I den grad noen skulle ønske å trykke Breiviks skriverier, er det nettopp med bakgrunn i de grove straffbare forholdene han innen da er dømt for. Det er også drapene som gjør at ekstremister i inn- og utland kan ønske å brevveksle med ham, for å uttrykke sin beundring for morderen og for å motta sitt forbildes håndslag. En annen spesiell omstendighet er at Breivik har vist til at hensikten med terrorhandlingene var å reklamere for seg selv som ideolog; det setter debatten om hans ytringsfrihet i en særstilling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wessel-Aas hevder at vi «blander sammen» handlingene Breivik eventuelt blir straffet for, og meningene som motiverte handlingene. Man kan ikke blande sammen noe som er nært forbundet i utgangspunktet. Det er selvsagt heller ikke uvanlig i strafferetten at man ser hen til motiv. Det kan argumenteres for at man bør være mer varsom når motivet er politiske oppfatninger. Klok varsomhet bør imidlertid ikke bety en absolutt skranke. Etter norsk lov er det eksempelvis straffeskjerpende hvis en voldshandling var motivert av rasistiske holdninger. Synspunktene i akkurat dette tilfellet er omsatt i drap på 77 mennesker; det endrer faktisk også synspunktenes karakter. Å betrakte ideologien som om den er nærmest løsrevet fra terrorhandlingene, fremstår for oss svært betenkelig.

Wessel-Aas vektlegger at Breivik ikke vil ha tilgang på elektronisk kommunikasjon. Mennesker klarte seg i århundrer uten. Det var også utgangspunktet for vårt innlegg. Når vi refererte til Twitter, var det som et eksempel på en tilgang han åpenbart ikke kommer til å ha og som knapt noen vil mene han skal ha. Det bør være like åpenbart at han ikke eksempelvis skal kunne brevveksle med fremmede som simpelthen beundrer hans morderiske effektivitet. Vi har derimot aldri gått inn for et generelt medieforbud. Breivik må eksempelvis ha en viss mulighet til å uttale seg om sin situasjon. Det er noe ganske annet enn å tillate at Breivik gjør det han har lovet, å bruke livet han har tatt fra så mange andre til å fortsette å spre hatet som drepte dem.

Følg oss på Twitter